Gamle papirfabrikker blir til datafarmer – hva betyr det for bygdesamfunn?

Jay, en liten bygd i delstaten Maine, USA, var tidligere hjertet i en blomstrende papirindustri. På det meste sysselsatte Androscoggin papirfabrikk hele 1 500 personer – inntil en eksplosjon i en massefordøyer i 2020 førte til permanent stenging. Fabrikken, som dekker 130 000 kvadratmeter, stod tom i flere år før den i 2023 ble kjøpt opp av et konsortium ledet av utvikler Tony McDonald.

McDonald og hans team har de siste tre årene gjennomført en omfattende opprydning og ombygging av anlegget. All gammel produksjonsutstyr er demontert og sendt til Pakistan, mens det forurensede området er renset og gjort klart for ny bruk. Tidligere i år ble det klart at fabrikken nå skal omgjøres til et stort datasenter – en investering som kan bli verdt flere hundre millioner dollar.

Denne utviklingen er ikke unik for Jay. Over hele USA, og spesielt i avsidesliggende områder, kjøper investorer opp gamle industrianlegg for å konvertere dem til datasentre. Årsaken er enkel: billig strøm, lave skatter og store, ledige bygninger gjør slike steder ideelle for teknologiselskapenes voksende behov for lagringskapasitet og beregningskraft.

Hva betyr dette for lokale samfunn?

For Jay og lignende samfunn kan dette prosjektet bli en økonomisk redningsplan. Datasentre krever betydelig arbeidskraft – ikke bare for drift og vedlikehold, men også for sikkerhet og logistikk. Ifølge McDonald vil det nye datasenteret kunne skape flere hundre permanente arbeidsplasser, noe som er avgjørende for en region som har slitt med nedgang etter papirindustriens kollaps.

Men det er også utfordringer. Datasentre er energikrevende, og lokalbefolkningen uttrykker bekymring for økt strømforbruk og miljøpåvirkning. I tillegg kan den økonomiske gevinsten bli kortvarig hvis datasenteret senere flyttes eller legges ned, noe som har skjedd med tidligere investeringer i slike områder.

En trend med både muligheter og risiko

Eksperter peker på at konverteringen av gamle industrianlegg til datasentre er en del av en større trend. Selskap som Google, Amazon og Meta har de siste årene investert tungt i slike prosjekter, spesielt i områder med lave energikostnader og gunstig regulering. For eksempel har Google nylig åpnet et datasenter i det tidligere kullkraftverket i Alabama, mens Amazon har kjøpt opp en rekke tidligere fabrikker og lagerbygg for lignende formål.

For Jay og andre småbyer kan dette være en sjanse til å revitalisere lokaløkonomien. Men det krever også at kommunen og investorer samarbeider tett for å sikre at prosjektet er bærekraftig på lang sikt. Spørsmålet er om datasentre kan bli den nye papirindustrien – eller om de bare er en midlertidig løsning.