Den nye biografifilmen Michael, regissert av Antoine Fuqua, har fått hard medfart fra kritikere. I stedet for å fortelle en ekte historie om poplegenden Michael Jackson, er filmen en kommersiell oppvisning som tjener penger på gjenkjennelige øyeblikk og fan-service.

En film uten dypere mening

Filmen forsøker å skildre Jacksons liv fra barnestjerne i Jackson 5 til soloartist, men gjør det på en overfladisk og til dels latterlig måte. Store deler av historien blir fortalt gjennom montasjer, mens det meste av tiden brukes på å vise hvordan Jackson var en følsom person som følte seg isolert på grunn av sin krevende far og sitt liv i en stor popgruppe med brødrene sine.

Da Jackson blir eldre, fokuserer filmen på opprettelsen av albumene Off the Wall og Thriller, men igjen blir det lagt vekt på hans følsomhet og ensomhet. Scener som viser ham se på tegnefilmer med moren, spille Twister med brødrene eller adoptere en ape ved navn Bubbles, føles som tilfeldige innslag uten sammenheng.

En film som unngår de vanskelige temaene

En av de største kritikkpunktene mot filmen er at den unngår alle de vanskelige temaene rundt Jacksons liv. I stedet for å ta opp anklagene om seksuelle overgrep, hans avhengighet av smertestillende og hans psykiske helse, blir Jackson framstilt som en slags superhelt med skjulte referanser til plastiske operasjoner og hans fascinasjon for Peter Pan.

Filmen føles som en kommersiell oppvisning der Jackson blir redusert til en idé snarere enn en ekte person. Kritikere mener at selv om Jacksons eiendom var involvert i produksjonen, kunne det vært sagt mye mer om en av verdens største artister – selv i en sensurert versjon.

«Det er én ting å se en superheltfilm som er laget for å selge leker og merchandise. Det er noe helt annet å se en biografi med omtrent det samme målet.»

En film som tjener penger, ikke forteller en historie

Filmen *Michael* er ikke laget for å fortelle en historie, men for å tjene penger. Den følger mønsteret til andre kommersielle biografier som Bohemian Rhapsody og Springsteen: Deliver Me From Nowhere – filmer som er like overfladiske som de er populære blant fans.

I stedet for å gi seerne en dypere forståelse av Jacksons liv og arv, blir de presentert for en serie gjenkjennelige øyeblikk og fan-service. Filmen føles som en karaokeopplevelse på kino, der publikum kan synge med på sine favorittsanger uten å engang måtte tenke over hva de egentlig handler om.

Hva kunne vært gjort annerledes?

Selv om Jacksons eiendom var involvert i produksjonen, kunne det vært laget en mer balansert og ærlig biografi. En film som tok opp både de lysere og mørkere sidene av hans liv ville ha vært mer troverdig og meningsfull. I stedet ender *Michael* opp som en overfladisk og kommersiell oppvisning som bare tjener penger på Jacksons arv.

Kilde: Defector