NASA-sjef Jared Isaacman informerte nylig representanter i Kongressen om at de to private aktørene SpaceX og Blue Origin – som har kontrakter på å levere månelandere til NASA – trolig ikke vil være klare med sine fartøyer før sent i 2027.
Dette er senere enn det NASA tidligere har lagt opp til, og betyr at oppskytningen av Artemis III blir utsatt. Oppdraget vil imidlertid ikke gå direkte til Månen slik tidligere planlagt. I stedet skal en Orion-kapsel med astronauter skytes opp for å møte og koble seg til én eller begge landerne i jordbane.
Detaljene rundt Artemis IIIs flyplan er fortsatt under vurdering. Det gjenstår avgjørelser om hvilken høyde banen skal gå i, samt hvordan Space Launch System (SLS)-raketten skal konfigureres. Disse valgene vil påvirke hvordan oppdraget gjennomføres.
Hvorfor utsette månelandingen?
En oppskytning til lav jordbane – bare noen få hundre kilometer over jordoverflaten – kan gjøre det mulig for NASA å utsette bruken av SLS-rakettens øvre trinn. Dette trinnet er allerede bygget og lagret, og kan dermed spares til senere oppdrag. Hvis banen derimot går høyere, vil det kreve bruk av det øvre trinnet, men samtidig gi mulighet for tester i et miljø som mer likner forholdene ved Månen.
For å sikre fleksibilitet har NASA bestilt et nytt kommersielt øvre trinn, Centaur V fra United Launch Alliance, som skal parres med SLS-raketten etter at de eksisterende øvre trinnene er brukt opp.
Hva betyr dette for fremtidens måneferder?
Endringen i planene for Artemis III viser hvor komplekse og utfordrende måneferder fortsatt er, selv med moderne teknologi. Ved å justere tidspunktet og gjennomføringen kan NASA sikre at alle systemer er fullt utprøvd før de forsøker en landing på Månen. Dette kan også gi rom for ytterligere testing og justeringer underveis.