Neandertalhjerner like våre – hva betyr det for intelligensen?

Hjernestørrelse sier lite om intelligens

Når man sammenligner et Neandertalskalle med et moderne menneskeskalle, ser de svært forskjellige ut: Neandertalskallen er lavere og lengre, mens vår er mer rund. Men disse ytre forskjellene sier lite om hjernens oppbygging og kapasitet, ifølge en ny studie.

Forskere har sammenlignet MR-scanninger av moderne menneskers hjerner med avstøpninger av innsiden av Neandertalskaller. Resultatene viser at variasjonen i hjernestørrelse blant moderne mennesker er større enn forskjellen mellom Neandertalere og tidlige Homo sapiens.

Hjernestørrelse er en dårlig indikator på intelligens, og funnene tyder på at Neandertalere kan ha vært mer lik oss enn tidligere antatt. Dette stemmer også overens med arkeologiske funn som viser hvordan de levde og tilpasset seg miljøet.

Endocaster avslører hjernens form

Etter døden bevarer skallen formen på hjernen. Hvis arkeologer i fremtiden lager en avstøpning av innsiden av en skalle, får de en presis modell av hjernens ytre form, kalt en endocast. Dette har forskere gjort med Neandertalskaller i mange år for å undersøke likheter og forskjeller i hjernens oppbygging.

Tidligere har debatten om Neandertalernes intelligens vært preget av usikkerhet. Noen studier har antydet at de var mindre intelligente enn Homo sapiens, men nye funn utfordrer denne oppfatningen. Studien tyder på at vår art ikke nødvendigvis utkonkurrerte Neandertalere på grunn av høyere intelligens eller bedre tilpasningsevne.

Arkeologiske funn støtter nye funn

Arkeologiske utgravninger viser at Neandertalere var dyktige jegere, brukte avanserte redskaper og til og med utførte rituelle handlinger. Slike funn tyder på en kompleks kultur, noe som igjen støtter teorien om at de hadde en hjernestruktur og kapasitet på linje med moderne mennesker.

– Disse resultatene endrer vår forståelse av Neandertalernes kognitive evner, sier en av forskerne bak studien. – Det er ikke lenger mulig å hevde at de var vesentlig mindre intelligente enn oss.

Hva betyr dette for vår forståelse av menneskets utvikling?

Studien understreker at ytre skallformer ikke nødvendigvis reflekterer hjernens funksjon. Dette kan få betydning for hvordan vi tolker evolusjonen til andre utdødde menneskearter, som Homo erectus eller Homo floresiensis.

Funnene utfordrer også den tradisjonelle oppfatningen av at Homo sapiens overlevde på grunn av overlegen intelligens. I stedet kan andre faktorer, som sosiale strukturer, samarbeidsevne eller tilfeldige hendelser, ha spilt en avgjørende rolle.