Det gikk opp for meg nylig at jeg er dårlig til å be om hjelp. Men for å være ærlig, har jeg aldri vært i en situasjon der jeg virkelig måtte stole på andre. Tidligere i år fikk jeg imidlertid komplikasjoner under svangerskapet som krevde at jeg gikk på «modifisert sengeleie» – en medisinsk anbefaling om å begrense aktivitetsnivået. Plutselig trengte jeg hjelp til alt: middag måtte lages, hunden måtte passes, sengetøyet måtte skiftes, leiligheten rengjøres, pakker hentes inn og handleposer bæres. Å be om hjelp viste seg å være utrolig vanskelig.
Det å be om støtte setter deg i en sårbar posisjon, og det kan vekke sterke følelser av nederlag og skam – spesielt i et samfunn som USA, der uavhengighet er høyt verdsatt. Angst knyttet til å måtte be om hjelp er vanlig blant perfeksjonister som liker kontroll, marginaliserte grupper som har lært seg å føle seg som en byrde, eller personer med bakgrunn for omsorgssvikt eller overgrep, sier Janelle Peifer, autorisert klinisk psykolog og førsteamanuensis ved University of Richmond.
Dette gjelder uansett situasjon. Kanskje du sliter etter å ha mistet jobben eller gått gjennom en skilsmisse. Eller kanskje du bare trenger en liten tjeneste, som hjelp til å pakke opp leiligheten eller få en ny gjennomgang av CV-en din. Uansett kan det føles vanskelig. Men å stole på andre trenger ikke å være så skremmende. Med litt forberedelse og en endring i perspektiv kan det bli lettere – og til og med en mulighet til å styrke båndene til dem rundt deg.
En kort guide til å be om hjelp uten å krympe deg sammen
Når jeg først begynte å be venner om tjenester, følte jeg meg som om jeg var til stor ulempe for dem. «Hvis du ikke er vant til å be om hjelp, kan det føles som en stor og skremmende handling,» sier Cassidy Dallas, psykoterapeut i Westford, Massachusetts, til Vox. Noe som hjalp meg med å overvinne ubehaget, var å tenke tilbake på ganger jeg selv har hjulpet andre – og det anbefaler jeg deg også å gjøre.
Kanskje du har hjulpet en venn med å forberede seg til masteroppgaven, laget mat til en syk slektning eller bare hentet inn en nabos pakke. Sannsynligvis følte du deg ikke som om den personen var en påtrengende plage. Det er mer sannsynlig at du følte deg bra etterpå – og det er akkurat slik de fleste opplever det når de hjelper deg, sier Dallas.
Forskning viser at å hjelpe andre – enten gjennom frivillig arbeid, blodgiving, donasjoner eller små gjerninger – er en kraftig humørforsterker. Kroppen frigjør nemlig følgende «godhetshormoner»:
- Oksytocin (kjærlighetshormonet),
- Dopamin (et signalsubstans knyttet til belønning og glede),
- Serotonin (et annet humørhevende stoff).
Disse stoffene bidrar til å redusere stress og øke følelsen av tilhørighet. Når du ber om hjelp, gir du faktisk også noen andre muligheten til å oppleve disse positive effektene.
Hvordan du kan forberede deg på å be om hjelp
Før du tar kontakt, kan det være lurt å tenke gjennom følgende:
- Hva trenger du hjelp til? Vær så konkret som mulig. I stedet for «Jeg trenger hjelp», kan du si «Kunne du hjulpet meg med å handle i kveld?»
- Hvem kan du stole på? Velg personer du føler deg trygg med, og som du vet vil støtte deg.
- Når passer det for dem? Still spørsmål som «Har du tid til å hjelpe meg på torsdag?» i stedet for å legge press på dem.
- Hvordan kan du gjøre det lettere for dem? Tilby for eksempel å betale for maten eller kjøpe kaffen deres som takk.
Å be om hjelp handler ikke bare om å få oppgavene gjort – det handler også om å bygge tillit og åpenhet i relasjoner. Når du deler behovene dine, gir du andre muligheten til å være der for deg, akkurat som du ville vært der for dem.
«Å be om hjelp er ikke et tegn på svakhet, men et tegn på styrke. Det krever mot å innrømme at du trenger støtte, og det åpner døren for ekte forbindelser,» sier Dallas.
Så neste gang du står overfor en situasjon der du trenger hjelp, husk: De fleste ønsker å hjelpe. Og når du gir dem muligheten til å gjøre det, gir du dem også muligheten til å føle seg bra.