AI på arbeidsplassen: Effektivitet eller kaos? Ansatte sliter med feilfull AI-generert arbeid

AI lover effektivitet – men skaper merarbeid

Siden lanseringen av generativ AI har mange bedrifter raskt tatt i bruk teknologien for å effektivisere arbeidsprosesser og redusere kostnader. Ofte har dette ført til omfattende permitteringer. Men nå melder ansatte om et nytt problem: de må bruke tid på å rette opp feilaktig og meningsløst AI-generert innhold, såkalt «workslop».

Workslop koster tid og penger

En undersøkelse blant 1 150 kontoransatte viste at 40 prosent hadde opplevd workslop i jobbsammenheng. Med «workslop» menes AI-generert innhold som ser profesjonelt ut, men mangler substans. Ansatte bruker i gjennomsnitt 3,4 timer per måned på å korrigere slike feil – noe som kan koste en bedrift med 10 000 ansatte opp mot 8,1 millioner dollar i tapt produktivitet årlig.

Forskning fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) støtter opp under problemet. Studien avdekket at 95 prosent av bedriftene som implementerte AI, ikke opplevde økt inntekter til tross for stor entusiasme fra ledelsen. En av årsakene kan være at AI faktisk reduserer effektiviteten for de som bruker det.

Eksempler fra virkeligheten

En copywriter i en Miami-basert cybersikkerhetsbedrift fortalte The Guardian at selskapet hadde sagt opp flere kollegaer og pålagt de gjenværende å bruke AI for å produsere innhold. Selv om AI kunne generere tekst raskt, måtte han og kollegene bruke betydelig mer tid på å rette opp feil og mangler. Resultatet var redusert kvalitet, lengre produksjonstid og dårligere moral.

Også innen helsesektoren merker ansatte konsekvensene av AI-feil. Philip Barrison, medisinstudent ved University of Michigan, gjennomførte en undersøkelse blant helsepersonell. Mange rapporterte at de måtte bruke tid på å korrigere feil i AI-genererte meldinger til pasienter, noe som førte til feilinformasjon og økt arbeidsbyrde.

Stor misforståelse mellom ledelse og ansatte

Det er tydelig at det er stor uenighet mellom ansatte på gulvet og ledere om AI sin effektivitet. I en undersøkelse blant 5 000 kontoransatte sa 40 prosent at AI ikke sparte dem tid, mens 92 prosent av lederne mente at AI økte produktiviteten deres. Denne motsetningen viser at AI ikke kan erstatte menneskelig kompetanse fullt ut, spesielt innen oppgaver som krever nøyaktighet og skjønn.

«Alt ble mye verre da de innførte AI. Kvaliteten på arbeidet gikk ned, produksjonstiden økte, og moralen sank.»

Konklusjon: AI kan ikke erstatte menneskelig kompetanse

Selv om ledere ofte ser AI som en løsning på effektivitet og kostnadsbesparelser, viser erfaringene til de ansatte at teknologien ikke alltid leverer som forventet. Spørsmålet er derfor: Hvis AI ikke klarer å reprodusere menneskelig arbeidskvalitet, kan ansatte da egentlig erstattes av maskiner?

Én ting er sikkert: AI kan være et nyttig verktøy, men det krever fortsatt menneskelig kontroll og innsikt for å fungere optimalt.