Dødsfallet til Jeffrey Epstein i august 2019 utløste en bølge av konspirasjonsteorier, og utgivelsen av det påståtte selvmordsbrevet i mai 2026 ventes å gi næring til enda flere spekulasjoner. Epsteins død er imidlertid bare én del av historien som har fostret konspirasjoner i årevis.

Justisdepartementet har offentliggjort over tre millioner dokumenter knyttet til Epsteins nettverk av sexhandel. Journalister og forskere jobber med å analysere dette enorme materialet, men prosessen går tregt. Grensesnittet som Justisdepartementet har laget for dokumentene, er vanskelig å navigere i. Derfor har enkelte amerikanere begynt å utvikle egne plattformer ved hjelp av kunstig intelligens for å gjøre materialet mer tilgjengelig og for å trekke nye konklusjoner.

DIY-konspirasjonsplattformer

Epsteins dokumenter består av PDF-filer, videoer, fotografier og annet materiale som ikke er strukturert. AI-baserte plattformer gjør det lettere for brukere å se sammenhenger der ingen eksisterer. Noen av disse plattformene markedsføres som nøytrale, data-drevne forskningsverktøy, men er egentlig laget av konspirasjonsteoretikere for å fremme og forsterke konspirasjonstenkning. Dette kaller forskere for «plattformkonspirasjonisme».

Epstein-relaterte konspirasjoner følger ofte den klassiske logiske feilen kalt post hoc ergo propter hoc – at fordi hendelse A skjedde før hendelse B, må A ha forårsaket B. For eksempel hevdet QAnon-deltakere i 2017 at det eksisterte en hemmelig gruppe satanistiske pedofile som drev med barnehandel. Da Epsteins dokumenter ble offentliggjort senere, ble dette tolket som bevis for at QAnon hadde rett.

Noen av plattformene supplerer sine teorier med ideer fra QAnon og andre konspirasjonsmiljøer, som kannibalisme, satanisme eller CIA-eksperimenter med tankekontroll på 1950-tallet, kjent som MKUltra.

Disse plattformene har en stor målgruppe fordi mange amerikanere er bekymret for Epsteins kontakter i regjeringen, underholdningsindustrien, akademia og tech-bransjen. Mange ønsker også bare å vite hvem som er nevnt i dokumentene og hvorfor. Konsekvensen av slike plattformer er at de oppfordrer til paranoia og konspirasjonstenkning. Hver gang Justisdepartementet offentliggjør nye dokumenter, eller forsøker å holde dem tilbake, skaper det stor oppmerksomhet. Sosiale medier-influensere deler for eksempel umiddelbart videoer der de tolker dokumentene på egne premisser.

Konspirasjon forkledd som dataanalyse

En plattform kalt WEBB lover å bruke AI for «dokumentintelligens» som angivelig kan hjelpe forskere med å utforske Epsteins dokumenter, flylogg, rettsdokumenter og avhør. Plattformen har et brukervennlig grensesnitt med røde tråder som beveger seg når musen føres over skjermen. WEBB automatiserer også de tekniske oppgavene med å strukturere uorganiserte data. Nettstedet hevder at plattformen konverterer, gjenkjenner og analyserer tekst automatisk.

Men bak den tekniske fasaden skjuler det seg en agenda. Plattformen er designet for å fremme bestemte narrativer og spekulasjoner, ikke for å drive objektiv forskning. Dette illustrerer hvordan AI-verktøy kan misbrukes til å forsterke konspirasjonsteorier, selv når de presenteres som vitenskapelige løsninger.

Eksperter advarer om at slike plattformer ikke bare forvrenger fakta, men også kan føre til farlige handlinger basert på feilaktig informasjon. Samfunnet står overfor en utfordring med å skille mellom seriøs forskning og bevisst manipulering av data.