Bedrifter bruker mer penger på AI-agenter enn på lønninger til ansatte

Flere bedrifter opplever nå at kostnadene knyttet til ukontrollert bruk av AI-agenter overstiger hva de ville betalt ansatte for å utføre de samme oppgavene. Ifølge Axios har selskapene lært på den harde måten at regningen for AI-forespørsler raskt kan bli større enn lønnsutgiftene til menneskelige medarbeidere.

AI-agenter kan utføre alt fra rutineoppgaver til avansert problemløsning, men en av de mest populære bruksområdene er generering av store mengder kode. Noen programvareingeniører bruker til og med flere AI-agenter samtidig, der hver agent arbeider med ulike oppgaver i bakgrunnen uten tilsyn. Hver forespørsel koster penger i form av tokens, og kostnadene kan raskt eskalere.

«For mitt team er beregningskostnadene langt høyere enn lønnskostnadene for ansatte,» sier Bryan Catanzaro, visepresident for anvendt dyp læring hos Nvidia, til Axios.

AI-generert kode dominerer i tech-bransjen

Problemet blir stadig mer tydelig etter hvert som flere bedrifter – inkludert de som utvikler AI-verktøyene selv – blir avhengige av AI. Ifølge Boris Cherny, sjef for Claude Code hos Anthropic, er nesten 100 prosent av selskapets kode nå generert av AI. Google og Microsoft oppgir at rundt en firedel av koden deres er AI-basert.

Også Meta har innført insentiver for ansatte til å bruke mer AI. Ansattes prestasjonsvurderinger er nå delvis basert på hvor mye AI de benytter, noe som viser at presset for å ta i bruk AI kommer ovenfra.

«Tokenmaxxing» – når AI-bruken blir en konkurranse

Mange tech-ansatte bruker enorme mengder tokens daglig, og fenomenet har fått kallenavnet «tokenmaxxing». Noen toppbrukere har månedlige tokenregninger på over 150 000 dollar. «Jeg bruker trolig mer på AI-verktøy enn min egen lønn,» forteller Max Linder, programvareingeniør i Stockholm, til The New York Times.

Hos Uber har ingeniører allerede brukt opp hele selskapets AI-budsjett for 2026 på AI-generert kode, ifølge The Information.

Nvidia foreslår «AI-tokens som lønning»

Noen tech-ledere forsøker å håndtere situasjonen, men forslagene kan virke like komiske som problemet selv. I mars foreslo Nvidia-sjef Jensen Huang å gi programvareingeniører AI-tokens tilsvarende halvparten av deres grunnlønn. Ideen var å bruke dette som et rekrutteringsverktøy: «Hvorfor ta imot en sign-on bonus når du kan få bruke mer AI?»

Samtidig representerer dette en betydelig inntektskilde for AI-leverandører. En investor i OpenAI uttalte til Axios at bekymringen rundt token-kostnader kan komme dem til gode, siden de mener Codex bruker tokens mer effektivt enn Anthropics Claude Code. Anthropic har i mellomtiden økt prisene for å kapitalisere på etterspørselen.

Usikkerhet rundt effektiviteten til AI-automatisering

Tokenkostnader er bare én av flere store utfordringer knyttet til AI-automatisering. Det gjenstår fortsatt å se om feilutsatte AI-systemer faktisk er mer effektive enn menneskelig arbeidskraft – og om de potensielle skadene de kan påføre organisasjonen er verdt risikoen. Eksempler fra Meta og Amazon viser at AI-integrering ikke alltid går som planlagt.

Flere studier tyder dessuten på at tvungen bruk av AI kan redusere produktiviteten og øke frustrasjonen blant ansatte, noe som ytterligere kompliserer beslutningen om å automatisere arbeidsoppgaver fullstendig.