Billie Eilishs konsertfilm med James Cameron: En personlig og teknologisk opplevelse

Når en artist selv er med på å regissere en konsertfilm, kan det lett oppfattes som et ego-prosjekt – spesielt når filmlegenden James Cameron er med på laget og leverer teknologisk glans med 3D og høy bildefrekvens. Men i tilfellet med «Billie Eilish – Hit Me Hard and Soft: The Tour (Live in 3D)» har sangeren fortjent sin del av æren. Det handler ikke bare om at hun selv tar opp kameraet under fremføringen, men om hvordan musikken hennes er så intim at den krever hennes innspill for å bli formidlet på best mulig måte.

Filmen viser en rekke av Eilishs største hits, fra gjennombruddet «Ocean Eyes» i 2016 til Grammy-vinnende «Wildflower» fra 2025. Konserten er preget av en gjensidig forståelse mellom artisten og publikum, der fansen synger med på låtene og føler seg sett gjennom musikken hennes. Det er vanskelig å ikke gi filmen toppkarakter når man får vite at Eilish på hvert turne-stopp sørger for en «valpekrok» der band og crew kan slappe av med redningshunder.

Konsertopptakene er engasjerende og innovative. Cameron bruker effektivt 3D-teknologien til å ramme inn Eilishs intense opptredener, samtidig som monitorer projiserer lagdelte bilder av det samme materialet. Hele scenen er badet i sterke farger og lysstråler, og ofte ser det ut som luften omkring henne sprakende av energi. En glorie av lys bak henne forsterker inntrykket av en pop-redningsengel.

Selv om jeg tidligere har beundret Eilishs musikk, har jeg aldri opplevd den med den lidenskapelige hengivenheten som hennes fans har. Derfor var jeg nysgjerrig på hvordan hennes luftige hvisking ville fungere på konsert. På plate høres stemmen hennes ut som om den nesten blir blåst ut, så svak at man må lene seg frem for å høre den. På scenen er lyden sterkere, men følelsen er den samme – og det er nettopp det som gjør at musikken hennes treffer så sterkt.

Eilish kommer inn på scenen alene fra toppen av en stor, opplyst kube, og hennes nærvær er umiddelbart dominerende. Dette understreker de dypere lagene i hennes kunstneriske uttrykk, noe hun senere utdyper i intervjuer med Cameron. Disse samtalene binder sammen live-fremføringer av «Lunch», «Bad Guy», «The Greatest», «Happier Than Ever» og Oscar-vinnende balladen «What Was I Made For?» fra Barbie-filmen.

Uten å være selvtilfreds, forklarer Eilish hvordan hennes musikk uttrykker følelser og kulturelle idéer som resonerer sterkt med hennes dedikerte fans. For eksempel snakker hun om hvorfor hun kler seg som en fargerik versjon av Limp Bizkit-frontmann Fred Durst – med en bakvendt baseballcap, en sportsdress med «Hard and Soft»-logo og rutete shorts som når akkurat opp til de spesialdesignede Air Jordan 4-skoene hennes. Eilish forklarer at hun ønsket å