Anmeldelse: 'Tangles' – En rørende animert fortelling med sterk stemmebesetning

Sykdomsdramaer er sjelden inspirerende, spesielt når de rammer hele familier med en diagnose like ubarmhjertig som Alzheimer. Likevel ville de fleste vært heldige – eller i hvert fall takknemlige – for å stå sammen med familien i «Tangles», en varm og frekk animert memoar som farger hvert sorgstadium med mørk humor.

Filmen, som har premiere på Cannes torsdag, løftes av en enestående stemmebesetning og en mesterlig håndtering av tåredryppere. Den balanserer mellom gjenkjennelighet og originalitet, noe som trolig vil sikre den bred appell. Historien utspiller seg i 1999, der Sarah (Abbi Jacobson) endelig lever livet sitt fullt ut. Den tidligere klønete tenåringen har kommet ut av skallet, funnet seg til rette i San Franciscos homomiljø og dessuten fått både en drømmejente på motorsykkel (Samira Wiley) og en lovende karriere som tegneserieskaper. Det siste er imidlertid et tydelig tegn på at dette er en periodefilm.

Sarah kommer imidlertid til å måtte legge livet på pause når familien trenger henne hjemme i hjembyen «Bumblef–k, Maine». Regissør Leah Nelson og medforfatter Sarah Leavitt – som også har skrevet manus basert på sin egen memoar – deler hennes nostalgiske blikk på en enklere tid. De lar familien Leavitt fremstå som mer intakt og lykkelig, selv mens fornektelsen begynner å gjøre seg gjeldende.

Alle merker at noe er galt med moren. Den livlige kvinnen i begynnelsen av 50-årene, Midge (Julia Louis-Dreyfus), tolker det imidlertid som overgangsalder. Ektemannen (Bryan Cranston) og søstrene (Pamela Adlon og Sarah Silverman) er enige. I mellomtiden har den yngre datteren Hannah (Beanie Feldstein) det moro med byens klovn (Seth Rogen), mens Sarah må konfrontere det ingen andre ønsker å se.

Det er ikke tilfeldig at stemmebesetningen består av komikere. Stemmeskuespillerne – som også inkluderer Philip Rosenthal som en rabbiner – kommer alle fra komediens verden. Dette knytter produsentene Seth Rogen og Lauren Miller Rogen til filmens tema, siden de også driver Alzheimer-filantropi. (Om du legger merke til en annen rød tråd, skyldes det filmens fokus på autentisitet.)

«Tangles» bygger på et spennende kunstnerisk konsept: Den overfører de impresjonistiske og surrealistiske visuelle stilene fra Leavitts tegneserie – som konkretiserte følelsesmessige tilstander som «bakken som gir etter» eller «veggene som lukker seg» – til dagens amerikanske humor. Filmen er rask og full av vitser, og den balanserer den strenge, kullsvarte visuelle paletten med en lekende ånd. Under et avgjørende øyeblikk, der familien venter på en diagnose, forvandler klinikken seg til et kasino. Familien håper inderlig på et mindre katastrofalt utfall, og Sarah utbryter: «Kom igjen, syfilis!»