Byenes metanutslipp øker – til tross for klimapålegg

Satellittdata avslører økende metanutslipp i byer

En ny analyse av satellittdata, publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences, viser at byenes metanutslipp utgjør om lag 10 prosent av verdens totale metanutslipp. Studien dokumenterer en økning på rundt 10 prosent fra 2020 til 2023, til tross for byenes klimapolitiske forpliktelser om å redusere utslippene.

Metan er en av de mest potente klimagassene, men har en kortere levetid i atmosfæren sammenlignet med CO₂. Dette gjør at reduksjon av metanutslipp har umiddelbar effekt på klimaet. Store kilder til metanutslipp inkluderer olje- og gassvirksomhet, landbruk, samt byenes infrastruktur og avfallshåndtering.

Byenes klimamål nås ikke

Erica Whiting, doktorgradsstudent ved Universitetet i Michigan, understreker at mange byer har iverksatt tiltak for å redusere metanutslippene. Likevel viser satellittdata at utslippene fortsetter å stige. De fleste tidligere studier har basert seg på lokale målinger og aktivitetsbaserte estimater, men Whiting og hennes team har for første gang brukt satellittdata til å overvåke metanutslippene over tid.

Satellittovervåkning gir mulighet for langsiktige og globale målinger, og kan dermed gi et tydeligere bilde av hvordan klimatiltakene utvikler seg. Studien inkluderte 92 byer verden over, hvorav 51 tilhører C40-nettverket – en internasjonal allianse av byer som har forpliktet seg til å halvere klimagassutslippene innen 2030, inkludert en reduksjon på 34 prosent for metan.

Metanutslippene øker i de fleste byer

Analysen av data fra satellittinstrumentet TROPOMI (Tropospheric Monitoring Instrument) viser at metanutslippene i C40-byene økte med 10 prosent fra 2020 til 2023, mens ikke-C40-byene opplevde en økning på 12 prosent. Studien fokuserer ikke bare på bykjernene, men også på omkringliggende områder der avfallsdeponier og renseanlegg ofte er lokalisert.

TROPOMI, som ble skutt opp i 2017, muliggjør kontinuerlig overvåkning av metan og andre gasskonsentrasjoner globalt. Dataene viser at metanutslippene falt fra 2019 til 2020, men har siden steget betydelig. Årsakene til økningen er ikke fullstendig klarlagt, men befolkningsvekst i studieperioden kan være en medvirkende faktor, ifølge Whiting.

«Byene har begynt å iverksette tiltak for å redusere metanutslippene, og vi håper å kunne overvåke utviklingen.»
– Erica Whiting, Universitetet i Michigan

Hva kan gjøres?

Whiting påpeker at satellittdataene gir et viktig grunnlag for å identifisere og adressere metankilder i byer. Tradisjonelle metoder som lokale målinger og aktivitetsbaserte estimater har vært utilstrekkelige for å fange opp det fulle omfanget av utslippene. Satellittovervåkning kan dermed bli et avgjørende verktøy for å nå byenes klimamål.

Forskerne understreker at videre studier er nødvendige for å fastslå de eksakte årsakene til økningen. Likevel peker resultatene på behovet for mer effektive tiltak og strengere kontroll med metankilder i byområder.