COVID-krisen avslører svakheter i amerikansk helsevesen – men reformen stopper for tidlig

Et helsevesen i krise – tilliten er borte

Under COVID-19-pandemien mistet amerikanske helsemyndigheter tilliten til befolkningen. Både NIH og CDC har sviktet i flere tiår, men ingen har en like dårlig historikk som FDA. Før pandemien hadde byrået allerede kostet tusenvis av liv ved å forsinke utviklingen av livreddende medisiner.

Først da Donald Trump satte inn en ny ledelse med kritiske røster, begynte endringene. Noen av disse reformatorene risikerte karrieren for å avsløre svakheter i systemet. Men bildet er komplisert: Lederen for Helse- og omsorgsdepartementet har kontroversielle synspunkter på vaksiner, uten solid vitenskapelig grunnlag.

Spørsmålet er: Er det amerikanske helsevesenet endelig i ferd med å bli reformert? Eller er det fortsatt de samme aktørene som styrer? Uansett politisk tilhørighet eller integritet, bør ingen myndighet bestemme hva vi putter i kroppen vår. Den eneste løsningen er å rive ned det eksisterende systemet og bygge et nytt.

FDA og maktspillet bak helsereguleringen

Problemet med det amerikanske helsevesenet begynte ikke med Robert F. Kennedy Jr. eller Anthony Fauci. Det startet med en lov fra 1962. Tidligere hadde FDA langt mindre kontroll. Da var oppgaven kun å godkjenne medikamenters sikkerhet. Hvis byrået ikke reagerte innen 60 dager, kunne legemidlet selges fritt – til og med uten resept.

Da bestemte legemiddelprodusentene selv om et legemiddel skulle være reseptbelagt, basert på risiko for bivirkninger og erstatningsansvar. Dette systemet fungerte godt, ifølge kirurg og forsker Jeffrey Singer ved Cato Institute: «Hvis produsenten mente at et legemiddel var for risikabelt, ville de begrense salget til apotek med resept.»

Men i 1951 endret alt seg. Da vedtok Kongressen Durham-Humphrey-tillegget, som begrenset hvilke legemidler som kunne selges uten resept. FDA fikk myndighet til å håndheve reglene – og kontrollen over legemiddelmarkedet ble gradvis strengere.

Thalidomid-skandalen og veien til strengere regulering

I begynnelsen av 1960-tallet var et beroligende middel kalt thalidomid tilgjengelig i Europa for å lindre morgenkvalme hos gravide. Legemidlet viste seg imidlertid å forårsake alvorlige fosterskader. Mange fostre døde i livmoren eller kort tid etter fødselen.

Skandalen førte til at amerikanske myndigheter innførte strengere kontrollmekanismer. Selv om hensikten var å beskytte befolkningen, har konsekvensen vært en byråkratisk maskin som i stedet har forsinket livsviktig medisinutvikling. Resultatet er et system der FDA i dag har for stor makt – og der tilliten til myndighetene er svekket for godt.

Er reformene nok? Nei – systemet må rives

COVID-19-krisen avslørte svakhetene i det amerikanske helsevesenet. Selv om nye krefter har fått innpass, er reformene utilstrekkelige. Makten over hva vi putter i kroppen vår bør aldri ligge hos myndigheter. Den eneste løsningen er å avvikle det eksisterende systemet og bygge et nytt, basert på tillit og frivillighet – ikke tvang og byråkrati.