Den amerikanske Food and Drug Administration (FDA) har lenge vært kritisert for sin byråkratiske og tidkrevende godkjenningsprosess for legemidler og medisinsk utstyr. Kritikken er ikke ubegrunnet: Prosessen er kjent for å være langsom, tilfeldig og til tider direkte skadelig for pasienter som venter på livsviktige behandlinger.
Et eksempel på byråkratisk overregulering er FDA-reglene for frosne lasagner. Myndigheten har en ni-siders forskrift som fastsetter nøyaktige krav til nudlene i lasagnen, blant annet at de må oppfylle standarder for makaroniprodukter (21 CFR § 139.110) eller berikede nudelprodukter (21 CFR § 139.155). Slike detaljerte og tilfeldige regler illustrerer hvorfor FDA ofte blir sett på som en hindring snarere enn en hjelper.
Hvorfor FDA forsinker livsviktige legemidler
Økonomen Alex Tabarrok fra George Mason University har påpekt at FDA har en sterk incentivstruktur til å forsinke godkjenningen av nye legemidler. Hvis myndigheten godkjenner et dårlig legemiddel, blir ofrene synlige og kan holdes ansvarlige. Men hvis de blokkerer et godt legemiddel, dør pasientene i det stille – deres skjebne blir aldri knyttet direkte til byråkratiet. Dette systemet fører til at FDA ofte velger å være forsiktig fremfor å handle raskt.
Under ledelse av Robert F. Kennedy Jr. som helsesekretær har FDA i økende grad basert sine avgjørelser på alternative vitenskapelige synspunkter, noe som har ført til merkelige og til tider direkte skadelige avgjørelser. Nylig har myndigheten for eksempel rådet sykehjem til å unngå Jell-O og andre harmløse matvarer, samtidig som de har uttrykt bekymring for frøoljer – til tross for at helsesekretæren tidligere har innrømmet å ha sniffet kokain av toalettstoler.
Små skritt mot bedre helsepolitikk
Til tross for kritikken har det vært noen positive utviklinger under Trump-administrasjonen. Myndighetene har for eksempel åpnet for at visse smakstilsetninger i nikotinprodukter (som e-sigaretter og snus) kan vurderes for godkjenning, med mål om å hjelpe voksne røykere med å slutte. Selv om forslaget ikke er revolusjonerende, er det et skritt i riktig retning.
En annen viktig endring er at marihuana har blitt flyttet til en lavere kontrollert kategori, noe som kan lette forskning på cannabis-baserte legemidler. Likevel er det viktig å understreke at endringen i realiteten er mindre omfattende enn overskriftene kan tyde på.
Psykedelika på vei inn i medisinsk behandling
Den største nyheten innen legemiddelpolitikk de siste ukene er imidlertid at FDA har fjernet noen av de føderale hindringene for psykedeliske stoffer som behandling for alvorlig psykisk sykdom. Dette innebærer at visse psykedelika, som psilocybin (virkestoffet i «magiske sopp») og ecstasy, nå kan bli klassifisert som Schedule III-stoffer. Dette betyr at de har lav avhengighetspotensial og kan bli gjenstand for raskere kliniske tester.
Selv om dette er en positiv utvikling, er det viktig å huske at en eksekutiv ordre alene ikke er nok. FDA må følge opp med reell handling, og endringen er fortsatt langt fra full legalisering eller avkriminalisering. Likevel representerer dette et viktig skritt mot å utforske nye behandlingsmetoder for alvorlige psykiske lidelser som depresjon, PTSD og avhengighet.
«Dette er en liten, men viktig endring som kan åpne døren for nye behandlingsmuligheter,» sier en talsmann for FDA. «Men vi må huske at byråkratiet fortsatt er en stor hindring, og at det vil kreve betydelig innsats for å sikre at endringene blir gjennomført på en effektiv måte.»
For pasienter som lider av alvorlige psykiske lidelser, er dette håpets lys i en ellers mørk byråkratisk tunnel. Men inntil FDA fullstendig reformeres, vil veien til effektiv behandling fortsatt være lang og kronglete.