De fem mest oppsiktsvekkende avsløringene fra Elon Musks rettssak mot OpenAI

Etter tre uker med rettsforhandlinger i Elon Musks søksmål mot OpenAI er saken nå lagt frem for juryen. Avgjørelsen, som ventes neste uke, kan avgjøre om OpenAI-ledelsen har «stjålet en veldedig organisasjon» ved å omdanne det tidligere nonprofit-forskningslaboratoriet til et kommersielt gigant. Musk krever erstatning på opp mot 150 milliarder dollar, og retten kan dessuten pålegge store endringer i ledelsen og styringen av OpenAI.

Musk anklager OpenAI for å ha lurt ham

Søksmålet reiser spørsmål om OpenAI brøt tillitsavtaler da de omstrukturerte seg fra en nonprofit til et kommersielt selskap. Musk hevder han ble lurt til å donere rundt 38 millioner dollar under falske forutsetninger. Dersom juryen gir ham medhold, vil dommer Yvonne Gonzalez Rogers avgjøre erstatningsbeløpet. Selv om Musk taper, kan bevisene fra rettssaken føre til at amerikanske tilsynsmyndigheter undersøker omstruktureringen på nytt.

Fem oppsiktsvekkende avsløringer fra rettssaken

1. OpenAI-ledelsen tvilte på Sam Altmans ærlighet

Musk-teamet forsøkte å fremstille OpenAI-sjef Sam Altman som en lite pålitelig person, som ifølge tidligere ansatte og styremedlemmer ofte løy for å fremme egne interesser. Helen Toner, tidligere styremedlem, påsto i en videodeponisjon at Altmans «mønster av atferd knyttet til ærlighet og åpenhet» var direkte årsak til at han midlertidig ble avsatt som CEO i 2023.

Mira Murati, tidligere teknologisjef i OpenAI, vitnet om at Altman ofte sa én ting til én person og det motsatte til en annen. Hun hevdet blant annet at han løy til henne om sikkerhetsgjennomgangen av en ny AI-modell.

2. Greg Brockmans dagbok avslørte interne maktkamper

En av de mest oppsiktsvekkende bevisene kom fra en personlig dagbok ført av OpenAI-president Greg Brockman. I notatene fra 2017 reflekterte han over moralske dilemmaer knyttet til omstruktureringen til et kommersielt selskap. «Jeg kan ikke se for meg at vi gjør dette til et kommersielt selskap uten en veldig stygg kamp,» skrev han.

Brockman uttrykte også bekymring for Musks reaksjon: «Det ville være galt å stjele nonprofit-organisasjonen fra ham. Hans historie vil bli at vi ikke var ærlige med ham til slutt.» Han innrømmet dessuten personlige ambisjoner: «Det ville vært fint å tjene milliarder.»

3. OpenAI endret formål uten full åpenhet

Bevisene viser at OpenAI-ledelsen i hemmelighet jobbet for å endre organisasjonens formål, til tross for at de offisielt hevdet å være lojale mot det nonprofit-prinsippet de ble grunnlagt på. Dette har ført til anklager om at de har misbrukt Musks tillit og økonomiske bidrag.

4. Interne dokumenter avslører skjulte planer

Rettssaken har avdekket interne dokumenter som tyder på at OpenAI-ledelsen hadde planer om kommersialisering allerede før de offisielt annonserte det. Disse dokumentene kan bli avgjørende for å avgjøre om organisasjonen brøt sine grunnleggende prinsipper.

5. Musks investeringer og kontrollkrav

Musk krever ikke bare erstatning, men også at OpenAI tilbakeføres til sin nonprofit-struktur eller at ledelsen skiftes ut. Han hevder at han ble lurt til å investere 38 millioner dollar i en organisasjon som senere endret formål uten hans samtykke.

Hva skjer nå?

Juryens avgjørelse ventes neste uke, men uansett utfall er det sannsynlig at taperen vil anke. Dette kan bety at striden om OpenAIs fremtid og Musks krav fortsetter i flere år. Rettssaken har allerede satt søkelyset på etikk og ansvar i tech-bransjen, spesielt når det gjelder omstrukturering av nonprofit-organisasjoner til kommersielle selskaper.

«Dette er ikke bare en rettssak om penger, men om tillit og integritet i tech-verdenen.»
— Ekspertkommentator