Den nye Michael Jackson-filmen skaper debatt: Hva skjuler den egentlig?

En film som ender midt i stormen

Michael Jackson forblir en av musikkhistoriens mest omstridte skikkelser. Antoine Fuquas nye biografiske film, Michael, har nettopp blitt en av årets største kassasuksesser – samtidig som den vekker sterke reaksjoner. Filmen slutter i 1988, lenge før de alvorlige anklagene om overgrep mot mindreårige begynte å sverte Jacksons rykte.

Fra dokumentar til fiksjon – hva forteller historien egentlig?

Noen ganger kan fiksjon avsløre sannheter som dokumentarer aldri når frem til. Ta for eksempel avslutningen i The Social Network (2010), der Mark Zuckerberg sender en venneforespørsel til sin tidligere kjæreste – en symbolsk handling som illustrerer hvordan han forandret verden til noe like overfladisk som seg selv. Andre ganger kan fiksjon derimot forvrenge virkeligheten, som D.W. Griffiths Birth of a Nation (1915), som ikke bare var teknisk banebrytende, men også direkte rasistisk og bidro til gjenoppblomstringen av Ku Klux Klan.

Michael befinner seg et sted mellom disse ytterpunktene. Filmen skildrer Jacksons stjernestatus og karriereoppbygging, men stopper før de mørkeste kapitlene i hans liv. Likevel har den allerede blitt en kilde til omfattende debatt.

En produksjon preget av juridiske stridigheter

Kontroversen rundt filmen startet allerede under innspillingen. Opprinnelig var manuset basert på en rettssak fra 1993, der Jackson ble anklaget for å ha seksuelt misbrukt en 13 år gammel gutt, Jordan Chandler. Saken ble avgjort med et forlik året etter, men produsentene overså en klausul som forbød enhver omtale av Chandler eller saken. Dette førte til kostbare omskrivinger og reshootinger, finansiert av Jacksons eget bo. Resultatet er en film som mange mener er altfor forsiktig i sin fremstilling av en komplisert skikkelse.

Filmen har også kommet i skyggen av senere anklager, inkludert Jacksons frifinnelse i en straffesak i 2005 og dokumentaren Leaving Neverland (2019), der to menn påsto at de ble utsatt for overgrep som barn. Dokumentaren ble senere trukket tilbake etter en rettslig oppgjør med Jacksons bo. Regissør Dan Reed har nylig uttalt at han mener folk rett og slett ikke bryr seg om de anklagede overgrepene.

Hva er egentlig hensikten med filmen?

Som historisk fiksjon mangler Michael både den skarpe innsikten til The Social Network og den bevisste forvrengningen av Birth of a Nation. Filmen fremstår som steril og ordinær sammenlignet med andre musikkbiografier, men dens egentlige formål ligger ikke i å fortelle sannheten, men i å aktivere Jacksons arv på en kommersielt attraktiv måte.

En advokat som har analysert filmen, påpeker at forventninger om en uhildet biografi misforstår hvordan slike prosjekter fungerer: «Boet er portvakt, og filmen er en markedsføringskatalog.»

En arv som fortsatt deler

Michael Jacksons liv og karriere var en studie i kontraster – enestående talent kombinert med dype personlige og juridiske problemer. Michael forsøker å fange dette, men ender opp med å bli en kompromissløs hyllest snarere enn en ærlig oppgjør. For mange er dette ikke bare en film, men et symptom på hvordan vi fortsatt sliter med å forholde oss til Jacksons arv – og hvordan vi velger å huske ham.