Er jeg den dårlige vennen? Slik blir du en bedre venn i dagens samfunn

«Vi legger merke til når vi blir gjort urett, når andre glemmer oss.» Ordene kommer fra vennskapsekspert Danielle Bayard Jackson, som nylig oppdaget en tydelig trend i sitt eget sosiale medieinnhold. Når hun deler innlegg som setter tilskueren i rollen som den som blir gjort urett – for eksempel hvordan du vet om vennene dine snakker for mye om seg selv, eller hvorfor vennskapets forventninger ikke stemmer – får hun stor respons fra sine over 420 000 følgere på Instagram og TikTok.

«Vi er sentrum i vår egen historie,» sier Jackson. «Det er derfor vi reagerer så sterkt når vi føler oss oversett eller dårlig behandlet.»

Denne utviklingen speiler en større endring i hvordan moderne vennskap oppfattes. Ifølge Jackson og andre eksperter blir vennskap i økende grad sett på som noe man engasjerer seg i når det passer en selv – og når det gir personlig nytte.

Venner når det lønner seg

I korte trekk: Alle ønsker gode venner, men færre bryr seg om hvordan de selv kan være gode venner. Undersøkelser viser at folk ofte sier vennskap er viktig, men handler motsatt. Man forventer at venner møter opp på bursdager, men kansellerer selv planer uten dårlig samvittighet. Man lengter etter samhørighet, men bare når det passer inn i ens egen timeplan og preferanser.

«Muligheten til sosialisering må være så overveldende positiv at den veier opp for innsatsen,» sier William Chopik, førsteamanuensis i sosialpsykologi ved Michigan State University, til Vox.

Platonske forhold blir dessuten ofte sett på som sekundære i forhold til romantiske forbindelser. De blir ansett som en slags «fyllstoff» når partneren ikke er tilgjengelig – snarere enn likeverdige og viktige relasjoner.

Selvopptatthetens tid

Den voksende egoismen i sosiale medier, der brukerne er hovedpersonen i sin egen historie, kan forsterke denne tendensen. I tillegg har populariteten til AI-chatteroboter, som alltid er tilgjengelige og aldri blir lei av å høre om ens problemer, bidratt til å forvrenge oppfatningen av hva et vennskap egentlig innebærer.

En av Chopiks studenter sammenlignet til og med venner med NPC-er – «non-playable characters» i videospill – som om vennene våre ikke har eget liv eller formål. Poenget er klart: Du er hovedpersonen i ditt eget liv, men ikke nødvendigvis i andres.

Hva skaper brudd i vennskap?

Forskning innen atferdsvitenskap viser at selvopptatthet er den største årsaken til at vennskap tar slutt. For å unngå dette kreves det at man går ut av seg selv og aktivt jobber for å være en god venn – ikke bare en som tar, men en som også gir.

Selvoppofrende handlinger handler ikke om å være en «ja-si-er» eller en dørstokkmatte. Det handler om å berike andres liv og bygge godvilje. Det innebærer å se hva du selv bidrar med, i stedet for å bare tenke på hva du får tilbake.

«Ville du vært venn med deg selv?»

Spørsmålet stilles ofte for å få folk til å reflektere over sine egne handlinger. Mange vurderer nøye hvordan venner kan støtte dem, men glemmer å spørre seg selv: Hva tilfører jeg egentlig til vennskapet?

Hvordan bli en bedre venn

• Vær til stede: Prioriter venner også når det ikke er umiddelbart gunstig for deg. En liten gest – som å huske en viktig dato eller sende en oppmuntrende melding – kan bety mye.
• Vis interesse: Still spørsmål og lytt aktivt når venner deler sine opplevelser. Unngå å alltid snu samtalen tilbake til deg selv.
• Vær lojal: Stå ved venner i vanskelige tider, selv om det krever tid eller energi.
• Tilby hjelp uten forventning om gjengjeldelse: Tilby støtte når du kan, uten å telle opp hva du får tilbake.
• Reflekter over din rolle: Tenk over hvordan du oppfører deg som venn. Ville du vært fornøyd med å ha deg selv som venn?