FAO varsler global matkatastrofe – hva betyr dette for Norge?

FN varsler om global matkatastrofe

En stenging av Hormuzstredet over lengre tid kan utløse en global matkatastrofe, ifølge FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO).

Med 20–45 prosent av verdens viktigste landbruks- og matressurser avhengig av denne sjøveien, vil fattige land bli hardest rammet, skriver Al Jazeera. Forsinkelser i tilgangen til gjødsel vil raskt føre til lavere produksjon og høyere matpriser.

Gulf-regionen sentral for global landbruk

Et essay i Financial Times viser hvordan Golf-regionen har blitt sentral for moderne landbruk de siste 20 årene. Land som India og Australia er spesielt sårbare, da de er avhengige av import av gjødsel fra regionen.

FAO: Unngå restriksjoner på energi og gjødsel

FAO oppfordrer land til å ikke begrense eksport av energi og gjødsel, da slike tiltak tidligere har ført til kraftige prisøkninger på mat. Organisasjonen ber også om en gjennomgang av biobrenselkrav, som kan komme i konflikt med behovet for matforsyning.

FAOs sjeføkonom, Dr. Maximo Torero, advarer om en «perfekt storm» dersom verden samtidig rammes av en sterk El Niño.

Land reagerer på trusselen

• Sri Lanka: Landet, som allerede sliter med gjeld knyttet til gjødsel, vil innføre subsidier til bønder.
• India: Frykten for gjødselmangel er stor, ifølge Scroll.in.
• Australia: 60 prosent av landets urea kommer fra Persiabukta – krigen kan føre til en «gjenfødelse» for lokal gjødselproduksjon, melder ABC News.
• Kina: Landet strammer inn eksporten av gjødsel for å beskytte sitt eget marked, ifølge Reuters.

Ny forskning: BECCS kan være mindre effektivt enn antatt

En ny studie konkluderer med at bioenergi med CO₂-fangst og lagring (BECCS) sannsynligvis ikke vil generere negative utslipp innen 150 år.

Forskningen viser at BECCS trolig vil føre til høyere utslipp i flere tiår sammenlignet med naturgass uten CO₂-fangst, samtidig som strømkostnadene kan øke med rundt 3,5 ganger. Studien, omtalt av The Guardian, stiller spørsmål ved regjeringers planer om å subsidiere CO₂-fangst knyttet til vedfyring, som ved Storbritannias Drax-kraftverk.

«Studien er tydelig formet og modelleringen er transparent, men resultatene er svært følsomme for de antagelsene som gjøres.»

Hun understreker at analysen fokuserer på BECCS basert på eksisterende skog, noe som trolig gir høyere utslippsresultater.

«Skogbasert BECCS for elektrisitet er en blindvei.»

Hva betyr dette for Norge?

Norge er mindre avhengig av import av gjødsel enn mange andre land, men en global matkrise kan likevel påvirke prisene på importerte landbruksvarer. Samtidig reiser BECCS-debatten spørsmål om norsk energipolitikk og langsiktige klimastrategier.

Regjeringen har tidligere vurdert BECCS som en del av sitt klimaregnskap. Dersom ny forskning viser at teknologien er mindre effektiv enn antatt, kan dette føre til justeringer i norsk klimapolitikk.

Eksperter oppfordrer til forsiktighet i tolkningen av studien, men peker samtidig på behovet for alternative løsninger innenfor landbruk og energiproduksjon.