Den globale økonomiske orden er i endring, og kanadisk statsminister Mark Carney foreslår nå en omstrukturering av landets økonomi. Mandag annonserte han opprettelsen av Canada Strong Fund, et nytt «nasjonalt sparefond» på 25 milliarder kanadiske dollar (ca. 18,4 milliarder USD).

Fondet skal finansiere store infrastrukturprosjekter innen transport, avansert produksjon, energi og gruvedrift. «Den ordenen Canada har vært med på å bygge opp… faller sammen,» uttalte Carney under presentasjonen. Han la til at tidligere styrker, som de nære forbindelsene til USA, nå har blitt en svakhet for Canada.

Carneys forslag ligner på Norges oljefond, men med avgjørende forskjeller. Mens det norske fondet finansieres av olje- og gassinntekter, kun bruker avkastningen og kun kan investere utenlands, skal Canadas fond:

  • Finasieres gjennom lån, ikke inntekter.
  • Brukes til å støtte canadiske bedrifter, ikke utenlandske investeringer.
  • Risikere å øke statsgjelden, som allerede er på over 1,2 billioner dollar (41,2 % av BNP).

«Dette er ikke et nasjonalt sparefond. Det er en gjeldsbasert slush-fund for bedrifter,» sier Franco Terrazzano, føderal direktør i Canadian Taxpayers Federation, til Reason.

«Carneys fond er ikke bygget på rikdom eller sparepenger. Det er bygget på lånte penger, og det vil satse skattebetalernes penger på risikable bedriftsstøtter.»

Detaljene om hvilke prosjekter som skal finansieres er ennå ikke klare, men eksperter frykter at offentlige finanser vil bli ytterligere belastet. Canada forventer allerede et underskudd på 66,9 milliarder dollar for budsjettåret 2026.

Terrazzano peker på at dette ikke er den eneste kontroversielle støtterordningen regjeringen har lansert. Han nevner:

  • Canada Infrastructure Bank (2017): Lansert med 35 milliarder dollar, skulle finansiere over 100 prosjekter. Bare 11 ble fullført. Et eksempel er Lake Erie Connector-prosjektet, som ble avbrutt etter å ha brukt 655 millioner dollar på en 1,7 milliarders investering.
  • Canada Growth Fund: Skulle støtte grønne prosjekter, men har blitt kritisert for ineffektiv bruk av midler.
  • Andre subsidieordninger med milliardbeløp i offentlige midler.

Kritikere advarer om at slike fond ofte ender opp med å finansiere politisk motivert støtte heller enn økonomisk bærekraftige prosjekter. Til tross for advarslene presser Carney frem forslaget, og regjeringen har allerede varslet ytterligere underskudd i årene som kommer.

Kilde: Reason