Kinesisk strømmetjeneste truet av AI-genererte serier

AI-revolusjonen slår inn over kinesisk underholdningsindustri

ByteDance, eieren av TikTok, lanserte tidligere i år en oppdatert versjon av sitt AI-verktøy Seedance, som kan generere svært realistiske videoklipp. Eksempler som Will Smith i kamp mot en spaghettimonster og Brad Pitt og Tom Cruise i nærkamp har fått Hollywood til å reagere – og reise spørsmål om menneskelig kreativitet i en tid dominert av kunstig intelligens.

Men det er ikke bare Hollywood som sliter med å tilpasse seg den nye virkeligheten. Kinesiske regissører, skuespillere og produksjonsteam deler de samme bekymringene. Generativ AI har ført til en eksplosiv vekst i antallet «mikroserier» – ultra-korte, mobiloptimerte serier som har blitt en milliardindustri i Kina.

Mikroserier tar over markedet

Ifølge The New York Times ble det i mars alene lagt ut rundt 50 000 nye AI-genererte mikroserier på Douyin, den kinesiske versjonen av TikTok. Mange av disse har allerede samlet hundrevis av millioner visninger, og den totale AI-baserte innholdsindustrien ventes å nå en verdi på over 3 milliarder dollar i år. Hele mikroseriebransjen forventes å overstige 16,5 milliarder dollar innen utgangen av 2024.

Denne utviklingen har fått aktører i underholdningsindustrien til å reagere sterkt, særlig etter at det har kommet frem at kinesiske kjendiser har fått sine ansikter og stemmer brukt uten tillatelse i AI-genererte innhold. Flere rettssaker om erstatning av menneskelige ansatte med AI er også under behandling i kinesiske domstoler.

«Det var som om det regnet, og så sluttet det plutselig.»

Regissør Wang Yushun innrømmet overfor avisen at han i stor grad benytter seg av AI, og at han har vært nødt til å si opp ansatte på grunn av fallende etterspørsel etter tradisjonelle produksjoner.

Lavere inngangsterskel øker konkurransen

Ettersom AI reduserer barrierene for å produsere innhold, øker også konkurransen i bransjen. Den kinesiske regjeringen har forsøkt å regulere utviklingen, blant annet ved å pålegge tydelig merking og samtykke for AI-genererte «digitale mennesker». Det er også innført forbud mot tjenester som kan føre til barns avhengighet eller misledning.

Til tross for trusselen mot sin egen karriere, mener Li Jiao at man ikke bør avvise AI fullstendig. Han peker på en mer nyansert holdning til teknologien i Kina sammenlignet med den mer kritiske innstillingen i Hollywood.

«De prøver bare å etterligne mennesker eller gjøre ting mer menneskelignende. De burde i stedet slippe løs mer fantasi og ta mer ukonvensjonelle veier.»

«Vår fundamentale verdi som mennesker ligger jo i vår evne til å forestille oss noe.»

AI i Kina: En dobbelthet mellom muligheter og trusler

Mens kinesiske aktører i større grad omfavner AI, fortsetter debatten om hvordan teknologien påvirker kreativitet og arbeidsplasser. Utviklingen reiser viktige spørsmål om fremtidens underholdningsindustri – og hvordan menneskelig kreativitet kan bevare sin plass i en stadig mer digitalisert verden.