En ny elektrisk C-klasse med ambisiøst design

Den nye elektriske Mercedes-Benz C-klasse er lansert denne uken, og designet skiller seg ut fra tidligere elbiler fra merket. Selv om bilen fortsatt har den karakteristiske «smeltede såpe»-silhuetten, har frontpartiet og baklyktene fått en mer interessant utforming. Interiøret byr på detaljer som tiltaler øyet, men de fleste passasjerer vil neppe legge merke til dem når den massive 39,1-tommers Hyperskjermen tar over.

Under lanseringen av C400 4Matic Electric fikk vår reporter Joel Feder muligheten til å oppleve interiøret på nært hold. Han rapporterte at det «ser nesten identisk ut som det elektriske GLC-klasse-interiøret». Hyperskjermen, som strekker seg over hele dashbordet, er en toppvalg. Uten denne sitter man igjen med det mindre imponerende «Superskjermen» – tre separate skjermer under ett glasspanel, som dekker 10,25-tommers digitalt instrumentpanel, 14-tommers berøringsskjerm for infotainment og en 14-tommers passasjerskærm.

Kritikk av Hyperskjermen: Er dette fremtidens luksus?

Selv om utviklingen av Hyperskjermen utvilsomt har krevd betydelig innsats, reiser designvalget store spørsmål. Som kritiker må jeg innrømme at dette er en av de mest problematiske bil-designkonseptene jeg har opplevd. Distraksjonsfri kjøring hører fortiden til, og det er ingen eleganse, dybde eller liv i denne høymettede digitale skjermen man må se over for å få øye på veien.

Jo mer fargerike animasjoner og innhold som fylles inn i grensesnittet, desto mindre fremstår bilen som et luksusprodukt og desto mer som et billig leketøy. Årsaken til at Mercedes og andre bilprodusenter beveger seg i denne retningen er imidlertid ikke overraskende:

  • En skjermbasert løsning er billigere og enklere å produsere enn taktile komponenter.
  • En programvaredefinert bil er lettere å overvåke og hente data fra sammenlignet med mekaniske systemer.
  • Det åpner for nye inntektskilder gjennom oppdateringer, apper og tilleggsinnhold.
  • De fleste forbrukere misliker biler, men elsker smarttelefoner – og bilprodusentene tilpasser seg dette.

Hva har vi mistet på veien?

I bytte mot den digitale overfloden har vi mistet tre viktige elementer i bilens interiør: trepanel, kromdetaljer og den taktile følelsen av kvalitetsmaterialer. I stedet sitter man igjen med en skjerm som minner om en «bølge-effekt» fra en datamaskin i etterkant av en arbeidsdag. Selv om seter, ratt og dørhåndtak i C400 ser bra ut, drukner de visuelt i den overveldende estetikken til Hyperskjermen.

Som en som tester rundt 40 til 60 nye biler årlig, har jeg sett de samme problemene med store skjermer gang på gang: En stor del av skjermflaten ender opp med å vise død romtid. Basert på bildene fra Mercedes’ pressekonferanse, ser Hyperskjermen ut til å være et av de største eksemplene på dette. Store deler av skjermen fremstår som tomme, med kun skjermsparere eller minimal informasjon.

Er dette veien videre for bilindustrien?

Spørsmålet gjenstår: Er dette den rette veien for bilindustrien? Mens noen ser potensialet i integrering av smarttelefonfunksjoner og kontinuerlige oppdateringer, stiller andre spørsmål ved om vi ofrer den sanne opplevelsen av å kjøre en bil på alteret av digitalisering. En ting er sikkert – Hyperskjermen i den nye C-klasse vil fortsette å vekke debatt blant bilentusiaster og kritikere alike.