Norsk forsker oppdager kjempeblekksprut som jaktet i kritt-tiden

For om lag 80 millioner år siden var de sene kritt-tidens hav dominert av 17 meter lange mosasaurer, langhalsede plesiosaurer og massive, rovlevende haiarter. I flere tiår har paleontologer vært enige om at dette var virveldyrenes tid – alt uten ryggsøyle var lett bytte.

Men en ny studie publisert i det anerkjente tidsskriftet Science utfordrer denne oppfatningen. Forskere har nemlig funnet fossiler av en gigantisk, finnete blekksprut som trolig nådde en lengde på hele 19 meter. Disse kjempeblekksprutene var utstyrt med kraftige, forbeinede nebb og antas å ha vært svært intelligente.

Et revolusjonerende funn

«Før denne studien ble kritt-tidens marine økosystemer generelt sett på som verdener der store virveldyr dominerte toppen av næringskjeden,» sier Yasuhiro Iba, paleontolog ved Hokkaido Universitet i Japan og medforfatter av studien. «Ryggradsløse dyr ble ansett som bytte som utviklet beskyttende strukturer som skall for å unngå å bli spist. Blekkspruter var spesielt vanskelige å evaluere fordi de sjeldent fossiliseres.»

Forskerne benyttet seg av en ny metode kalt «omvendt 3D-printing» for å rekonstruere blekksprutens anatomi basert på fossile rester. Studien viser at disse kjempeblekksprutene trolig var topprovdyr som jaktet på store byttedyr, inkludert mosasaurer.

Hvorfor blekksprut?

Blekkspruter er kjent for sin intelligens og evne til å tilpasse seg ulike miljøer. Den nye forskningen tyder på at de i kritt-tiden kan ha vært like farlige som de største rovdyrene i havet. «Våre funn endrer bildet av hvordan marine økosystemer fungerte på den tiden,» sier Iba. «Dette viser at invertebrater også kunne spille en avgjørende rolle som topprovdyr.»

Fossilene som er blitt analysert stammer fra formasjoner i Marokko og Japan, og dateres tilbake til sen kritt-tid. Studien åpner for nye spørsmål om hvordan disse gigantiske blekksprutene levde og hvilken rolle de spilte i sitt økosystem.