Ny HBO-serie av Richard Gadd: En mørk og gripende fortelling om brødreliv og maskulinitet

«Vi er familie nå,» sier en av karakterene tidlig i premieren av «Half Man», Richard Gadds nye dramaserie. «Det er det eneste som betyr noe.»

Denne uttalelsen får en tyngde som kommer til å definere forholdet mellom to brødre i flere tiår fremover. Serien er oppfølgeren til Gadds kritikerroste og prisbelønte Netflix-serie «Baby Reindeer» og markerer nå hans debut på HBO, produsert i samarbeid med BBC.

Den seks episoder lange miniserien, som ble vist foran kritikerne på forhånd, utfolder seg som en mørk og gripende fortelling om maskulinitet og familiebåndets byrde. Det er sistnevnte tema som danner rammen for historien. På sin egen bryllupsdag blir Niall (Jamie Bell) konfrontert med at broren Ruben (Gadd) plutselig dukker opp igjen – en tilstedeværelse som truer med å snu hele arrangementet på hodet.

Etter hvert som bryllupet utspiller seg, avdekkes det gjennom tilbakeblikk hvordan de to brødrene endte opp så fremmedgjorte over 30 år med prøvelser og motgang.

En tidløs historie om avhengighet og identitet

Da Niall (spilt av Mitchell Robertson i sine yngre år) og Rubens (Stuart Campbell) mødre flytter sammen på 1980-tallet i Skottland, blir den nerdete og mobbede Niall overrasket over nyheten om at han snart skal få en ny husstandsfelle. Ruben kommer rett ut av to år i ungdomsfengsel og flytter inn på Nialls rom, hvor han raskt tar kontroll. Han kaster Nialls «Doctor Who»-bøker på gulvet og innfører endringer som skal prege deres forhold for alltid.

Men Rubins ankomst får også uventede positive konsekvenser. Mobberne på skolen holder seg unna Niall av frykt for represalier fra Ruben. Den tilsynelatende positive utviklingen forvandler imidlertid brødrenes forhold til en altoppslukende avhengighet. Gjennom serien blir det klart at Niall og Ruben er to sider av samme sak – to «halve menn» som ikke klarer å fungere uten hverandre.

Maskulinitetens fallgruver

«Half Man» blir dermed en rik tekst om fallgruvene ved maskulinitet. Uten å eksplisitt nevne «giftig maskulinitet» dykker serien dypt inn i den selvforakten menn ofte føler når samfunnet forventer at de skal opptre på bestemte måter. Gjennom historien utforskes hvordan disse unge mennene sliter med disse pressene – spesielt Nialls identitetskrise og Rubins sinne – på en gjennomtenkt og flerlags måte under Gadds manus. Serien fremstår som et gripende portrett av to brødre som aldri helt har funnet seg selv.

Ved å starte historien på 1980-tallet og føre den frem til moderne tid, blir samfunnets forventninger til maskulinitet en undertekst som aldri blir påtrengende. Serien bruker i stedet tidens normer til å belyse brødrenes indre kamper.

En serie som krever tålmodighet

Etter hvert som serien skrider frem, kan imidlertid Gadds utforskning av temaene bli repetitiv. Begge karakterene faller ofte tilbake i mønstre som gjør at historien føles noe forutsigbar. Likevel leverer «Half Man» en sterk og tankevekkende fortelling om familie, avhengighet og identitet, med sterke skuespillerprestasjoner og en tidløs relevans.