Da Milton S. Hershey, grunnleggeren av Hershey Chocolate Co., stod overfor en alvorlig sukkermangel under første verdenskrig, var løsningen ikke bare å effektivisere produksjonen av kjente produkter som Hershey’s Milk Chocolate Bar og Hershey’s Kiss. Han valgte å sikre tilgangen på råvarer ved å bygge en hel elektrisk jernbane i Cuba – en satsing som forandret både industri og lokalsamfunn.
Fra sjokolade til jernbane: En strategisk nødvendighet
Hershey Chocolate Co. var allerede en ledende produsent av sjokolade da krigen brøt ut. For å opprettholde produksjonen trengte de en stabil tilførsel av sukker. Samtidig ønsket de å unngå avhengigheten av American Sugar Refining Co., også kjent som «Sugar Trust», som hadde monopol på sukkerraffinering i USA.
Historikeren Thomas R. Winpenny beskriver Hersheys forhold til Cuba som en «personlig fascinasjon» for den frodige øya. Med Platt Amendment var amerikanske forretningsinteresser i Cuba beskyttet, noe som gjorde landet til et attraktivt mål for investeringer. Hershey valgte en strategi kjent som vertikal integrering – kontroll over hele produksjonskjeden fra åker til ferdig produkt.
En jernbane som forandret Cuba
I 1916 startet Hershey sitt store prosjekt i Cuba. Selskapet bygde fem sukkerplantasjer, fem moderne sukkerraffinerier, en egen raffineringsfabrikk og flere selskapbyer. I tillegg etablerte de et oljefyrt kraftverk med tre understasjoner for å forsyne hele anlegget med strøm. Men det som skilte Hersheys prosjekt fra andre var jernbanen.
Sukkerrør må bearbeides raskt etter høsting for å maksimere utbyttet. En effektiv transportløsning var avgjørende. I 1920 hadde én av Hersheys tre hovedfabrikker bearbeidet 135 000 tonn sukkerrør og produsert 14,4 millioner kilo sukker.
Den første jernbanestrekningen var på 56 kilometer og ble betjent av syv dampdrevne lokomotiver som gikk på kull eller olje. Men høye drivstoffkostnader og ineffektive lokomotiver førte til at Hershey allerede i 1920 begynte å elektrifisere linjen. Resultatet ble Cubas første elektriske jernbane, selv om elektrifisering av jernbaner allerede var i gang i Europa og USA.
Kraftverket forsynte ikke bare Hersheys anlegg med strøm, men leverte også elektrisitet til byene Matanzas og mindre tettsteder. En detaljert rapport om systemet ble publisert av F.W. Peters fra General Electric i General Electric Review i april 1920.
Hersheys utopiske samfunn i Cuba
Hovedkvarteret for Hersheys virksomhet i Cuba var Central Hershey, en selskapby som lå på en høyde med utsikt over havnen i Santa Cruz del Norte. Byen lå midt i Cubas viktigste sukkerdistrikt, halvveis mellom Havana og Matanzas.
Hershey hentet inspirasjon fra sin egen modell i Hershey, Pennsylvania, som igjen var inspirert av Bournville Village utenfor Birmingham i England – et industrielt utopisk samfunn utviklet av brødrene Richard og George Cadbury. I Cuba gjenskapte Hershey dette konseptet med moderne boliger, skoler, sykehus og fritidsfasiliteter for arbeiderne.
Jernbanen var ikke bare en transportåre, men også en livsnerve for samfunnet. Et 1943-årgangs jernbanebillett ga innehaveren rett til å reise på alle ordinære passasjertog på Hershey Electric Railway, noe som gjorde det mulig for lokalbefolkningen å ta del i den økonomiske veksten.
«Hersheys satsing i Cuba var mer enn en forretningsavgjørelse – det var en visjon om å skape et komplett samfunn der arbeidere og industri kunne blomstre sammen.» – Historikeren Thomas R. Winpenny
Et arv som lever videre
Selv om Hersheys elektriske jernbane ble nedlagt på 1950-tallet, lever minnet om prosjektet videre. Det var en pionerinnsats som kombinerte industriell effektivitet med sosial utvikling, og som viste hvordan en enkelt visjon kunne forandre et helt landskap – både fysisk og sosialt.
I dag er Central Hershey en historisk perle, og restene av jernbanen forteller historien om en tid da sjokolade og jernbane var like viktige for Cubas utvikling.