Den såkalte «elevated horror»-bølgen har de siste årene dominert sjangeren, med filmer som utforsker sosiale problemer gjennom allegoriske monstre eller traumer. Men nå kommer det en film som bevisst vender tilbake til det enkle og effektive: slasheren.
Regissør og manusforfatter John Valley har skapt American Dollhouse, en ny slasherfilm som nylig hadde premiere under SXSW-festivalen. I stedet for å legge vekt på dype samfunnskritiske temaer, har Valley valgt å fokusere på det han kaller «kjøtt og poteter-slasher» – en hyllest til sjangerens klassiske konvensjoner.
«Jeg henter inspirasjon fra en lang rekke slasherfilmer, fra Psycho og Peeping Tom til Black Christmas», forteller Valley til Den of Geek. «Jeg er fascinert av hvor minimalistisk en slasher kan være, samtidig som den rommer moderne idéer. Vi har holdt oss til sjangerens tradisjonelle grep, men samtidig prøvd å gi det en ny, samtidig relevans.»
En traumatisert kvinne og en påtrengende nabo
American Dollhouse følger Sarah (spilt av Hailley Lauren), en kvinne som vender tilbake til barndomshjemmet i håp om en ny start. Men hennes forsøk på å legge fortiden bak seg blir brått avbrutt av naboen Sandy (Kelsey Pribilski), som med tvang vil gjenopplive juletradisjoner som Sarahs mor startet – uansett hva hun selv ønsker.
Valley bruker familiens hjem som ramme for å skape en personlig og realistisk setting for sin slasher. «Familieaspektet er avgjørende for hvordan vi holder filmen troverdig», sier han. «Vi henter inspirasjon fra våre egne liv. Alle har en familie på en eller annen måte, og det preger hele samfunnet vi lever i.»
«Det er en underlig paranoia og aggresjon i luften for tiden, gitt tilstanden i verden. Jeg så en interessant kobling i familiens dobbeltrolle. Familien definerer oss, men vi prøver alle å omskrive vår fortid. Samtidig forsøker samfunnet å forme oss etter en bestemt mal, til tross for all kaoset og hykleriet rundt oss.»
«Det er det Sandy representerer for meg. Hun er den perfekte naboen på overflaten, men har mørke hemmeligheter under huden.»
Sandy – naboen med mørke hemmeligheter
Sandy blir Sarahs mareritt, men for skuespilleren Kelsey Pribilski ble rollen en spennende utfordring. «Den første delen av arbeidet med Sandy var å finne ut hvordan hun skulle bevege seg fysisk», forteller Pribilski. «Jeg så for meg at Sandy var en fysisk manifestasjon av Sarahs traumer. Traumet hennes startet tidlig i livet, så Sandy er mentalt og emosjonelt som et barn.»
«Jeg begynte derfor å tenke på hvordan et åtteåring ville oppført seg. De er mer uttrykksfulle fordi vi voksne har lært å dempe reaksjonene våre for å passe inn i sosiale sammenhenger. Jeg måtte finne ut når det var passende å gå over i «bjørnemodus», og John ville si til meg: ‘Du er som en grizzlybjørn!’»
«Vi måtte nøye velge øyeblikkene der jeg skulle slippe løs, og det ble en spennende balansegang mellom kontroll og kaos.»