De siste ukene har Capitol Hill vært preget av kaos og desperate forhandlinger. En overraskende avstemning midt på natten, en oppfordring fra presidenten selv og en lov som nå står foran utløp har satt dagsorden i Washington. Sentralt i striden står spørsmålet: Bør den amerikanske regjeringen ha rett til å overvåke amerikanske borgere uten dommerkjennelse?
Ifølge de fleste tolkninger av den fjerde grunnlovstillegget, er svaret nei. Likevel har Section 702 av Foreign Intelligence Surveillance Act (FISA) i nesten to tiår fungert som en smutthull. Loven tillater overvåking av utenlandske statsborgere uten fullmakt, men i praksis har den ført til at amerikanske myndigheter har samlet inn elektronisk kommunikasjon fra amerikanske borgere – inkludert samtaler, meldinger og e-poster. Etterfølgende «bakdørsøk» i disse databasene har gjort det mulig for etterretningsorganer å omgå kravet om dommerkjennelse.
Privatsfærenkeltpersoner og borgerrettighetsforkjempere har lenge advart om at programmet underminerer amerikanske borgeres grunnlovsfestede rett til privatliv. Likevel ble loven fornyet i 2024 med støtte fra demokratene. Joe Biden signerte den inn i loven med mindre reformer, mens Donald Trump oppfordret republikanerne til å «STOPP» den. Mye har imidlertid endret seg siden den gang.
Trump-administrasjonens rolle og nye trusler
Frykten for misbruk av overvåkingsmakten har vokst de siste årene, særlig med den raske utviklingen av kunstig intelligens og en økt satsing på utvidet overvåking under Trump. ICE bruker nå hundrevis av millioner dollar på ny overvåkingsteknologi, samtidig som FBI kjøper inn amerikanske mobiltelefondata fra kommersielle aktører. Bare noen måneder etter at Trump tiltrådte for andre gang, avskjediget han samtlige tre demokratiske medlemmer av Privacy and Civil Liberties Oversight Board – et uavhengig organ som skal overvåke programmer som Section 702.
I mai stengte FBI dessuten et internt kontor som hadde som oppgave å granske misbruk av Section 702. Nå som Trump selv kan dra nytte av overvåkingsprogrammet, krever han at republikanerne gjennomfører en «ren» fornyelse av loven – uten tilleggskrav. Loven utløper torsdag, og selv om et lovforslag nylig passerte en prosedyreavstemning i Representantenes hus, er det fortsatt dype splittelser i Det republikanske partiet.
Republikanere og demokrater mot en ren fornyelse
De hardeste republikanerne innen personvern har insistert på at enhver fornyelse av Section 702 må inkludere krav om dommerkjennelse for søk etter amerikanske borgeres kommunikasjon. Samtidig har nesten alle demokratene i Representantenes hus motsatt seg en ren fornyelse, ettersom misbruket under Trumps andre periode har tydeliggjort farene ved å gi regjeringen vide overvåkingsfullmakter.
Administrasjonsrepresentanter har offentlig kalt anti-ICE-protestanter for «indre terrorister», ICE-agenter har samlet inn biometriske data fra aktivister, og Trump har brukt Justisdepartementet til å gå etter politiske motstandere. Ansatte i Kongressen som er involvert i forhandlingene, forteller at den voksende tverrpolitiske motstanden mot Section 702 representerer en unik mulighet til å reformere USAs foreldede overvåkingslover.
«Det er tydelig at presidentembetet nå er i andre hender, noe som har fullstendig endret dynamikken,» sa en demokratisk medarbeider til avisens kilde, under forutsetning av anonymitet. «Selv om kunstig intelligens er en del av denne nye muligheten, tror jeg egentlig at det er fordi frykten for maktmisbruk har blitt så stor.»