PFAS-forurensning oppdaget i Antarktis – hvordan kommer de seg dit?

Evighetskjemikalier funnet i Antarktis

Per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS) er en gruppe kjemikalier som har vært mye brukt siden 1950-tallet i produkter som stekepanner med non-stick belegg, vannavstøtende klær og flekkresistente tekstiler. Disse stoffene brytes nesten ikke ned og spres via luft, vann og jord til mennesker, dyr og til og med de mest avsidesliggende områdene på kloden – inkludert Antarktis.

Hvordan kommer PFAS seg til Antarktis?

En ny studie publisert i Science Advances har undersøkt hvordan PFAS transporteres over 1 200 kilometer inn i det indre av Antarktis. Forskerne analyserte snøprøver fra kysten til innlandsisen, inkludert en 3 meter dyp snøgrop på toppen av Dome A, som ligger 4 093 meter over havet.

«Det er fascinerende at vi kan se historisk produksjon av PFAS i denne snøprøven fra toppen av fjellet i Antarktis», sier Ian Cousins, kjemiker ved Stockholms universitet og medforfatter av studien.

To hovedveier for forurensning

Forskerne identifiserte to hovedmekanismer for hvordan PFAS når Antarktis:

• Luftbåren transport: Noen PFAS dannes i atmosfæren når flyktige kjemikalier, som brukes i tekstiler og papir, brytes ned av sollys og oksidanter. Disse stabile forbindelsene faller senere ned med snø og regn.
• Havsprøyt: Kraftige stormer langs kysten skaper havsprøyt. Når bølger slår mot kysten, dannes det bobler som, når de sprekker, frigjør aerosoler rike på PFAS. Disse partiklene kan transporteres med vinden inn i landet.

Hva forteller snøprøvene oss?

Forskerne samlet 39 snøprøver langs en 1 200 kilometer lang strekning, med prøver tatt hver 30. kilometer. Ved Zhongshan-stasjonen, nær Prydz-bukta, ble det også tatt prøver fra en 1 meter dyp snøgrop, med prøver hver 5. centimeter. Dette gir innsikt i PFAS-nivåer over tid. På Dome A ble det tatt prøver hver 10. centimeter fra en 3 meter dyp snøgrop, som representerer flere tiår med PFAS-bruk.

«PFAS er svært persistente, noe som gjør dem i stand til å transporteres over lange avstander. Ved å analysere mønstrene i forurensningen, kan vi få ledetråder om hvordan de spres», forklarer Cousins.

Hvorfor er dette viktig?

Selv om Antarktis lenge har vært ansett som et av de reneste stedene på jorden, viser funnene at ingen region er fullstendig beskyttet mot global forurensning. PFAS er kjent for å akkumuleres i levende organismer og kan ha skadelige helseeffekter over tid. Studien understreker behovet for bedre forståelse av hvordan disse stoffene spres og hvordan vi kan begrense deres påvirkning på miljøet.

«For at slike stoffer skal nå Antarktis, må de kunne transporteres over lange avstander. PFAS sin persistens gjør dette mulig.» – Ian Cousins, kjemiker ved Stockholms universitet