En programmerer i San Francisco opplevde at livet hans ble styrt av algoritmer på en måte som gjorde ham til en slags menneskelig robot. Opplevelsen førte ham til en eksistensiell krise og en uventet løsning: fullstendig tilfeldighet.
Max, som ønsker å være anonym, fortalte The Atlantic at han begynte å merke hvor «programmert» livet hans hadde blitt. «Det var noe veldig styrt ved måten jeg levde på,» sa han. Tankene ble forsterket da han og venner besøkte en ny trendbar. «Den nye hippe baren var akkurat der en datamaskin ville forvente at jeg skulle gå,» husket han. Alle appene og plattformene han brukte, hadde optimalisert opplevelsene hans til perfeksjon – uten å utfordre ham til å prøve noe nytt eller annerledes.
Som programmer tok Max i bruk sine egne verktøy for å bryte ut av mønsteret. Han laget en app som bestilte Uber til tilfeldige destinasjoner i byen. Bare sjåføren visste hvor han skulle. «Eksperimentene hans var som eksponeringsterapi for usikkerhet,» skrev The Atlantic. Han besøkte en lærbar, et planetarium og en bowlingbane han aldri hadde hørt om før – på den andre siden av byen.
Snart ble han avhengig av algoritmestyrt kaos. Han lot tilfeldighetene avgjøre hvor han spiste, hvilke tatoveringer han fikk og hvilken musikk han lyttet til. «Når jeg valgte tilfeldig, fant jeg friheten,» sa Max til magasinet. I 2015 gikk han til og med av som programvareingeniør i Google og overlot enda en avgjørelse til en algoritme han selv designet: hvor han skulle bo. I over to år flyttet han fra by til by hver måned – fra Ho Chi Minh-byen til Berlin.
Men var dette egentlig frihet? Max hadde kvittet seg med beslutningsangsten, men ved å overlate valgene til en tilfeldighetsgenerator, hvor stod da hans egen autonomi? Michel Dugas, psykologiprofessor ved Université du Québec, mente tilfeldige valg ofte var en måte å unngå ansvar på, snarere enn å omfavne usikkerhet. Dette syntes imidlertid ikke å plage Max – inntil algoritmen en dag tok ham med til Williamston, en liten by midt i North Carolinas sumper.
«Hva gjør vi egentlig her?» spurte han seg selv under en roadtrip med sin fremtidige kone. Da fikk han en ny «Matrix»-aktig innsikt. «Når du lever tilfeldig, skaper du mye støy, men den støyen beveger seg ikke i noen bestemt retning,» sa han til The Atlantic. «Jeg skjønte at dette ikke var veien til sann frihet.»