En skuffende retur til 2012
For over ti år siden, i 2012, jobbet jeg som journalist i redaksjonen til U.S. News and World Report. En redaktør foreslo at vi skulle starte en YouTube-kanal. Ideen var å la journalister stå foran kameraet og snakke om sine artikler og aktuelle nyheter. Det endte med en katastrofe.
Jeg var nervøs, usikker, hadde dårlig hårklipp og var – akkurat som alle andre i Washington, D.C. – fullstendig umoderne. Uten medietrening, erfaring fra TV eller video, og uten smarttelefon, var jeg fullstendig uforberedt. Jeg snakket i monoton stemme, blunket konstant, fidgetet med hendene og sa «øh» hele tiden. Videoene vi lagde – med titler som «Hodeskader fortsetter å alarmere NFL» og «Kommer klimapolitikken til å endre seg?» – ble dårlig redigert, hørtes merkelig ut og fikk null oppmerksomhet.
Jeg ønsket ikke å lage disse videoene, men det var en redaksjonsavgjørelse. Heldigvis ble de nesten ikke sett, fordi de var så dårlige. De var like langt unna det folk faktisk ser på internett som Washington Posts nye podkastvideoer.
Washington Post bruker store summer på mislykket satsing
Ifølge mediebrevet Status har Washington Post nylig investert 80 000 dollar i nytt lyd- og videoutstyr til podkasten Make It Make Sense, som drives av avisens redaksjonelle styre. De har også pusset opp et studio, noe som tydeligvis ikke har ført til bedre innhold. En trailer for podkasten – med tittelen «Et nyhetsprogram du endelig kan stole på» – ser like gammeldags ut som videoene fra 2012.
Satsingen er et resultat av redaktør Adam O’Neals og eier Jeff Bezos’ ønske om å flytte avisens meningsseksjon til høyre, med fokus på innhold som appellerer til milliardærer og fri markedstenkning. Men resultatet er langt fra vellykket. Videoene som er publisert så langt føles umoderne og lite engasjerende, som om de ble laget med null ressurser i 2012 – eller av noen som aldri har forstått hva som fungerer på nettet.
Lærdommer fra feilene
Denne historien viser hvor viktig det er å forstå sitt publikum og tilpasse innholdet til moderne plattformer. Washington Posts feilslåtte satsing på video er et eksempel på hvordan store mediehus kan kaste bort penger når de ikke lykkes med å nå frem til leserne.
«Det er påfallende hvor lite de har lært siden 2012. Videoene deres er like dårlige som våre var – og det sier ikke lite.»