Hvis du eller noen du kjenner sliter med psykisk krise, ring eller send en melding til 988 for umiddelbar hjelp. Som tenåring tilbrakte Rei Scott flere uker i bilen sammen med fire familiemedlemmer og hunden deres. Hver dag var bekymringen for hvor de skulle sove den neste natten til stede.

Scott, som er transkjønnet og ikke-binær, fortalte at familien lenge hadde slitt med fattigdom. De hadde bodd i fallferdige hus med vannlekkasjer, eller i kjelleren til en familievenn uten privatliv. Noen ganger var det usikkert om de hadde nok mat. Stresset og angsten var konstant, og Scott hadde mange ganger tenkt på selvmord. Under et skolebesøk på badet ringte Scott til den nasjonale selvmordslinjen. Rådgiveren på linjen ble tilsynelatende sjokkert over situasjonen, men ga omsorg og trøst. Likevel var det ikke det Scott trengte den dagen for ti år siden – eller mange ganger siden.

«Det hjelper selvsagt å ha noen som lytter, men når du ikke har mat på bordet eller tak over hodet, tror jeg ikke ordene strekker til,» sier Scott, som nå studerer sosialt arbeid ved Capital University i Columbus, Ohio.

Gjennom årene har Scott blitt henvist til sykehus og terapeuter, men disse løsningene løser ikke de underliggende problemene som en ødelagt bil eller en husleie som ikke kan betales. «Det har vært så mange ganger i livet mitt hvor jeg har tenkt: Hvis jeg hadde 50 000 kroner, ville jeg ikke engang vært suicidal akkurat nå,» sier Scott.

Fattigdom og selvmord henger sammen

Selvmord sees sjelden som et økonomisk problem, men forskning viser at arbeidsledighet, lav inntekt, gjeld, ustabil bolig og mangel på mat øker risikoen. Omvendt reduserer tiltak som heving av minstelønn, matstøtte, skattefradrag og utvidet helseforsikring selvmordsraten. Det er logisk: Når folk klarer å dekke grunnleggende behov, bedres livskvaliteten.

Andre land har lenge integrert økonomiske tiltak i sin selvmordsforebygging. I USA har imidlertid innsatsen tradisjonelt vært medisinsk orientert – med fokus på medisinering og terapi. Økonomiske løsninger blir ofte oversett. Noen aktivister og personer med erfaringer som Scotts forsøker nå å endre dette. De mener at dagens tilnærminger ikke har vært tilstrekkelige.

«Vi må utvide perspektivet. Mental helse handler ikke bare om klinisk behandling,» sier Benjamin Miller, ekspert i mental helsepolitikk og tilknyttet Stanford University School of Medicine. De mest effektive tiltakene kan være de som ikke direkte knyttes til krisehjelp.

Hva kan samfunnet gjøre?

Flere tiltak kan bidra til å redusere økonomisk stress og dermed selvmordsrisiko:

  • Økt minstelønn: En høyere minstelønn kan gi flere økonomisk stabilitet og redusere stress knyttet til økonomiske problemer.
  • Styrket matstøtte: Programmer som sikrer tilgang til mat kan avlaste presset på familier i økonomisk nød.
  • Utvidet helseforsikring: Tilgang til helsetjenester, inkludert psykisk helsebehandling, er avgjørende for å håndtere underliggende problemer.
  • Boligstøtte: Stabile boligforhold reduserer stress og gir en trygg base for å håndtere livets utfordringer.
  • Gjeldslette og økonomisk rådgivning: Hjelp til å håndtere gjeld og økonomisk planlegging kan lette byrden for mange.

Scott og andre aktivister mener at samfunnet må ta fattigdom på alvor når det gjelder selvmordsforebygging. «Det er ikke nok å bare lytte. Vi må handle for å fjerne de økonomiske barrierene som driver folk til desperasjon,» sier Scott.

«Hvis du ikke har mat på bordet eller tak over hodet, tror jeg ikke ordene strekker til.» – Rei Scott