AI-psykologer blir stadig mer populære – men kan de erstatte menneskelig terapi?

I takt med at flere opplever psykiske helseutfordringer, øker også interessen for alternative terapiformer. Vince Lahey fra Carefree i Arizona er én av mange som har funnet støtte hos AI-baserte chatboter. Han beskriver dem som en tryggere arena for å dele tanker og følelser enn tradisjonell terapi.

«Jeg føler meg mer komfortabel med å åpne meg overfor en chatbot. Jeg bryr meg ikke om hvordan de oppfatter meg,» sier Lahey. Selv om botene noen ganger kan være kritiske eller føre til konflikter, foretrekker han likevel deres tilgjengelighet og lave terskel.

Et studie viser at antallet selvrapporterte dårlige mentale helsedager har økt med 25% siden 1990-tallet. Samtidig har selvmordsratene i USA i 2022 nådd et nivå ikke sett siden 1941, ifølge Centers for Disease Control and Prevention. Til tross for dette får mange ikke den hjelpen de trenger. Tom Insel, tidligere direktør ved National Institute of Mental Health, påpeker at kun 40% av de som får behandling, mottar «minimalt akseptabel omsorg».

AI som terapeut – en voksende trend

Mange søker nå etter terapiformer som er tilgjengelige når som helst, mindre dømmende og billigere. Sosiale medier flommer over av videoer der brukere ber om en terapeut «som ikke er opptatt», «mindre kritisk» eller «rimeligere».

Ifølge undersøkelser fra KFF har om lag 3 av 10 unge voksne mellom 18 og 29 år brukt AI-chatboter for psykisk helsehjelp det siste året. Blant de som ikke har helseforsikring, er bruken dobbelt så høy. Nesten 60% av de som har brukt slike verktøy, har imidlertid ikke fulgt opp med en menneskelig terapeut.

Appene som lover terapi – men hva leverer de?

En rekke apper tilbyr nå AI-drevne terapeuter med menneskelignende avatarer som skal fungere som samtalepartnere for personer med angst, depresjon og andre tilstander. KFF Health News identifiserte i mars over 45 slike apper i Apples App Store. Selv om mange av dem markedsfører seg som terapi, presiserer de ofte i småskrift at de ikke kan stille diagnoser eller behandle sykdommer.

Én av appene, OhSofia! AI Therapy Chat, hadde over hundre tusen nedlastinger i desember, ifølge grunnlegger Anton Ilin. «Folk leter etter terapi,» sier han. «Og de finner den her.»

Selv om prisene varierer, er AI-terapi generelt billigere enn tradisjonell samtaleterapi, som kan koste flere hundre kroner i timen uten forsikring. Likevel reiser bruken av slike verktøy viktige spørsmål: Hvor pålitelige er de? Kan de erstatte menneskelig kontakt? Og hva skjer når en maskin blir den viktigste samtalepartneren for noen som sliter?

Utfordringer og etiske dilemmaer

Eksperter påpeker at AI-terapi kan være et supplement, men ikke en fullverdig erstatning for menneskelig omsorg. Mangel på empati, begrenset forståelse av komplekse følelser og risikoen for feilaktige råd er blant utfordringene. I tillegg kan avhengighet av slike verktøy forverre ens psykiske helse over tid.

«Vi trenger høy kvalitet på terapi,» sier Insel. «Dagens situasjon er rett og slett elendig.»

For de som opplever akutte kriser, oppfordres det til å kontakte hjelpelinjen 988 Suicide & Crisis Lifeline ved å ringe eller sende en melding med «988».