Byer øver på hetebølger: Vil nødøvelser redde liv når katastrofen rammer?

I en solrik oktober-ettermiddag i 2023 strømmet rundt 70 barn inn i en kjølig, mørk tunnel sør i Paris. Tunnelen, en del av den forlatte jernbanen Petite Ceinture som sirkler rundt byen, holder jevnt 18 grader – perfekt tilflukt fra den potensielt dødelige varmen som kan bli en realitet utenfor. Der nede ble barna bedt om å simulere effektene av ekstreme temperaturer som kan ramme dem i løpet av livet.

Noen lot som de var forgiftet av mat som hadde gått ut på grunn av strømbrudd. Andre spilte opp at de var rammet av karbonmonoksidforgiftning fra en defekt generator. I mellomtiden jobbet Røde Kors-ansatte febrilsk med å avgjøre hvem som skulle sendes til overfylte sykehus. Rundt dem stod brannmenn, kommunale tjenestemenn og lærere klar til å håndtere kaoset og de følgevirkningene en uvanlig lang og intens hetebølge ville medføre.

Øvelsen, kalt Paris at 50C, ble designet for å forestille seg hva som ville skje hvis temperaturen nådde 50 grader. Det er en situasjon forskere advarer om kan bli mer sannsynlig innen 2100. Kombinasjonen av levende øvelser og bordøvelser skulle forme en plan for å beskytte byens to millioner innbyggere mot slike ekstreme forhold.

Flere byer følger etter

Det som tidligere var begrenset til noen få byer, sprer seg nå som lokale myndigheter tester beredskapen sin før varmen blir farlig. Paris’ innsats er bare ett eksempel på hvordan europeiske byer forbereder seg på en fremtid med 2,8 til 3,3 grader høyere gjennomsnittstemperaturer innen århundrets slutt. Slike temperaturer kan presse Paris mot farlige sommertemperaturer allerede innen 2100.

Faren er global. Modeller tyder på at over 1,6 milliarder mennesker i nesten 1 000 byer kan bli regelmessig utsatt for farlige forhold innen tretti år. Hetebølger presser allerede sykehus, forårsaker strømbrudd og lammer transport. I komplekse systemer som utgjør en by, kan selv små feil føre til større sammenbrudd.

Gir øvelsene resultater?

Det tok Paris’ visestatsråd for beredskap, Pénélope Komitès, over 18 måneder å forberede en øvelse som varte i to dager. Hun mener imidlertid at slik planlegging er avgjørende.

«Det var svært viktig for oss å vise folk at hetebølger ikke bare er noe vi ser på TV, men noe som kan skje snart. Vi må forbedre hvordan vi håndterer det,»

For å sikre at scenarioene var realistiske, brukte forskere fra Île-de-France Regional Climate Change Expertise Group klimamodeller for å vise hvordan fremtiden kan arte seg. Andre studier basert på data fra FNs klimapanel understreker hvor presserende det er med forberedelser.

Hva innebærer øvelsene?

• Simulering av medisinske nødsituasjoner: Barn og voksne øver på å håndtere forgiftninger, heteslag og dehydrering.
• Strømbrudd og infrastruktur: Øvelser tester hvordan kommuner håndterer strøm- og vannmangel under langvarig varme.
• Samordning mellom etater: Brannvesen, helsepersonell og kommunale tjenester trener på kriseledelse og ressursfordeling.
• Kommunikasjon til innbyggere: Hvordan varsle og veilede befolkningen når varmen blir farlig.

Selv om slike øvelser krever betydelig tid og ressurser, er spørsmålet fortsatt: Hjelper de egentlig når katastrofen rammer? Paris håper svaret er ja – og at de kan redde liv når hetebølgen en dag blir en realitet.