Etter at høyesterett i 2019 besluttet at føderale domstoler ikke kan prøve saker om partisk valgkretsinndeling, har kampen om hvordan amerikanske valgkretser skal tegnes, blitt hardere enn noensinne. President Donald Trump oppfordret tidligere i fjor republikanerne i Texas til å tegne nye valgkretser foran mellomvalget i 2026. Resultatet ble en plan som ventes å gi republikanerne fem ekstra seter i Representantenes hus.
Demokratene svarte med å få gjennomført en mottiltak i California, der velgerne godkjente en ny valgkretsinndeling som ventes å gi dem fem ekstra seter. Nå har demokratene sikret seg enda en seier: Velgerne i Virginia godkjente tirsdag en ny valgkretsplan som ventes å gi dem fire ekstra seter. Dette kan tippe maktbalansen i favør av demokratene foran mellomvalget.
Men striden om valgkretsinndeling er ikke over. Demokratene har tidligere motsatt seg partisk inndeling, men har nå endret taktikk for å motvirke republikanernes fremgang. I Virginia, der demokratene tradisjonelt har hatt flertall ved president- og guvernørvalg siden 2000, var seieren likevel ikke enkel.
Til tross for at Virginia har stemt demokratisk i flere år, er staten fortsatt en svingstat. Guvernør Glenn Youngkin var republikansk frem til januar, og mange velgere uttrykte skepsis til partisk maktspill. Budskapene fra begge sider var forvirrende, og uavhengige velgere var tilbakeholdne med å støtte forslaget. Valgdeltakelsen var lavere enn ved fjorårets valg, og resultatet ble knappere enn forventet.
Likevel klarte demokratene å mobilisere nok stemmer i urbane områder som Richmond, Virginia Beach og de nordlige forstedene til Washington, DC. Sammen med endringer i flere andre stater – blant annet California, Missouri, Nord-Carolina, Texas, Ohio og Utah – kan demokratene gå inn i mellomvalget med en marginalt større fordel.
Neste store kamparena kan bli Florida. Guvernør Ron DeSantis har lenge ønsket å tegne om delstatens valgkretser, men planene har blitt forsinket av intern splid blant republikanerne og manglende forberedelser. Likevel gjenstår det lite tid før primærvalgene starter i flere stater, og partiene presser på for å sikre seg flest mulig seter før mellomvalget.
«Valgkretsinndeling er ikke bare et spill om makt, men også om hvordan demokratiet vårt fungerer. Når partiene tegner kretsene for å sikre seg flest mulig seter, blir det vanskeligere for velgerne å påvirke utfallet.»
Mens demokratene foreløpig leder i antall gevinster, er det uklart hvordan resten av striden vil utvikle seg. Én ting er imidlertid sikkert: Demokratiet taper når partiene prioriterer makt over rettferdig representasjon.