Elon Musk hevder han er AI-sikkerhetens forkjemper – men OpenAI motsier ham

Elon Musk fremstod denne uken i retten som en ivrig talsmann for AI-sikkerhet – i skarp kontrast til det han beskrev som et profittsugende OpenAI, som han nå saksøker. Spørsmålet om Musks egentlige motiver kan avgjøre utfallet av rettssaken, der verdens rikeste mann går til angrep på OpenAI og Microsoft.

Musk mot OpenAI: En strid om kontroll og kommersialisering

Musk var den første vitnet i saken mot OpenAIs grunnleggere Sam Altman og Greg Brockman, samt Microsoft. Under utspørringen av sin egen advokat, Steven Molo, hevdet Musk at den eneste måten å hindre AI i å «drepe oss alle» på, var å holde den utenfor hendene på dem som forsøker å tjene penger på den.

Senere innrømmet han imidlertid at hans eget AI-selskap, xAI, er kommersielt. Musk unngikk imidlertid å utdype dette videre, siden SpaceX nylig overtok xAI, og rakettsselskapet for tiden er underlagt en SEC-stilleperiode før en planlagt børsnotering.

Musks argumenter for AI-sikkerhet

Musk innledet med å utdype sine synspunkter på AI-risikoer. Han gjentok en kjent historie om hvordan OpenAI ikke ville eksistert dersom Google-gründeren Larry Page ikke hadde kalt ham en «speciesist» – altså at Musk prioriterte menneskeheten fremfor en potensielt bevisst AI. Han hevdet også at han møtte daværende president Barack Obama i 2015 for å advare ham om AI-faren.

«Jeg ville bare advare ham om AI,» sa Musk under ed. Han hevdet videre at han hadde snakket med «alle og enhver» om AI-sikkerhet, og at hans bror en gang kalte det for en «møtelighet».

Løsningen på sikkerhetsutfordringene, ifølge Musk, er at de som bygger kunstig generell intelligens (AGI) må være «frie fra krav om økonomisk avkastning».

OpenAIs motargumenter: Profitt over sikkerhet?

OpenAIs hovedadvokat, William Savitt, malte imidlertid et annet bilde under sin kryssforhør av Musk. I stedet for å angripe Musks bekymringer for AGIs farer, la Savitt frem bevis for at Musk var like – om ikke mer – opptatt av å tjene penger på AGI som OpenAI-teamet.

Gjennom flere timer med utspørring antydet Savitt at Musks sikkerhetsbekymringer tilsynelatende ble skarpere når noen andre satt ved roret. Han utfordret også Musks selvbilde som «sikkerhetens og reguleringens ridder».

«Har noen andre enn deg noen gang påstått at møtet ditt med president Obama handlet om AI-sikkerhet?» spurte Savitt.

Savitt pekte også på problemer knyttet til Musks chatbot Grok, som har blitt beskyldt for å spre rasistiske meldinger, generere ikke-samtykkede bilder av voksne og eksplisitte bilder av barn. OpenAI og Microsoft kan velge å bringe opp Groks oppførsel senere i rettssaken, eller unngå temaet siden chatbot-atferd er juridisk uklart.

Savitt antydet Groks problemer ved å påpeke at chatboten kan ha blitt trent på rasistisk og sexistisk innhold. Til dette svarte Musk: «At du leser noe rasistisk eller sexistisk, betyr ikke at du selv blir rasistisk eller sexistisk.»

Hva står på spill i rettssaken?

Spørsmålet om Musks motiver kan bli avgjørende for utfallet av rettssaken. OpenAI hevder at Musk selv var tilhenger av en kommersiell tilnærming til AI da han trodde han kunne kontrollere utviklingen. Musks påstander om å være en uegennyttig forsvarer av AI-sikkerhet blir dermed satt under lupen.