En bitter maktkamp mellom teknologigigantene Elon Musk og Sam Altman havner nå for retten. Saken dreier seg om OpenAIs utvikling fra en idealistisk nonprofit-organisasjon til et kommersielt selskap som snart kan noteres på børsen med en anslått verdi på nesten én billion dollar.
Musk anklager Altman for å ha omgjort OpenAI til en profittdrevet gigant på ulovlig vis. I sin søksmålssak krever han at milliarder tjent på den kommersielle modellen tilbakeføres til OpenAIs nonprofit-stiftelse. I tillegg krever han at Altman fjernes fra ledelsen i både det kommersielle selskapet og stiftelsen.
Hvordan OpenAI gikk fra idealisme til kommersialisme
OpenAI ble grunnlagt i 2015 av Musk, Altman og ni andre. Målet var å utvikle kunstig intelligens til beste for menneskeheten, uten krav om økonomisk avkastning. Stiftelsesdokumentene fra 2015 slo fast at selskapet skulle arbeide for «digital intelligens til alles beste».
Allerede i 2017 var det imidlertid klart at OpenAI trengte enorme mengder datakraft for å utvikle avansert AI. For å tiltrekke investorer måtte organisasjonen omgjøres til et forretningsselskap. Stiftelsen opprettet derfor OpenAI som et datterselskap – en forretningsmodell som senere har ført til milliardinntekter.
Musk skal angivelig ha vært enig i behovet for å gå kommersielt i 2017, men krevde samtidig «full kontroll» som eneste CEO og en fusjon med Tesla. Etter en maktkamp med Altman i 2018 forlot Musk styret, offisielt for å unngå interessekonflikter som CEO i Tesla.
Fra humanitær AI til militær teknologi
Det som begynte som en idealistisk visjon om å utvikle AI til menneskehetens beste, har utviklet seg til noe langt mer kontroversielt. OpenAI har i dag energikrevende datasentre, en chatbot involvert i flere masseskytinger og en avtale med det amerikanske forsvarsdepartementet om levering av AI-teknologi til militære formål.
Etter massiv kritikk fra brukere og eksperter kunngjorde Altman nylig på X at avtalen med forsvaret skulle endres for å sikre at teknologien ikke skulle brukes til overvåkning av amerikanske borgere. «Vi har vært i dialog med forsvarsdepartementet for å tydeliggjøre våre prinsipper,» skrev Altman.
«Vi kommer til å endre avtalen vår for å legge til denne formuleringen, i tillegg til alt annet: *I samsvar med gjeldende lover…*» – Sam Altman, 3. mars 2026
Kritikere, deriblant teknologijournalist Karen Hao, har tidligere advart om at OpenAIs utvikling utgjør «den største trusselen vi har sett mot demokratiet til nå».
Fremtidens AI – hvem bestemmer reglene?
Saken mellom Musk og Altman reiser grunnleggende spørsmål om ansvar, kontroll og hensikten med AI-utvikling. Mens OpenAI tidligere lovet å prioritere sikkerhet og samarbeid fremfor egen vinning, har selskapet i dag en forretningsmodell som genererer enorme summer – samtidig som det står overfor alvorlige etiske utfordringer.
Musk krever nå at OpenAI returnerer inntektene fra den kommersielle virksomheten til sin nonprofit-stiftelse. Spørsmålet er om retten vil støtte kravet, eller om dette blir starten på en ny fase der kommersiell AI-utvikling får fortsette uhindret – med potensielt store konsekvenser for samfunnet.