Forskere har lenge visst at det er en sammenheng mellom ensomhet og kognitiv svikt hos eldre, men omfanget av denne sammenhengen har vært vanskelig å fastslå. En ny longitudinell studie gir imidlertid ny innsikt: personer som opplever ensomhet, har større sannsynlighet for hukommelsesproblemer, uten at dette nødvendigvis betyr at hjernen deres eldes raskere.

Studien, publisert i tidsskriftet Aging Mental Health, viser at eldre med høyere grad av ensomhet presterte dårligere på tester for umiddelbar og forsinket gjenkalling av informasjon. Likevel var nedgangen i hukommelse over en seksårsperiode tilnærmet lik den hos eldre som ikke følte seg ensomme.

Loneliness affects initial memory, not long-term decline

«Resultatene tyder på at ensomhet kan spille en større rolle for den innledende hukommelsesfunksjonen enn for den gradvise nedgangen over tid,» sier Luis Carlos Venegas-Sanabria, forsker ved Universidad del Rosario og hovedforfatter bak studien. «Undersøkelsen understreker hvor viktig det er å ta ensomhet på alvor som en faktor knyttet til kognitive ferdigheter hos eldre.»

Forskerne bak studien mener at ensomhet kan påvirke hukommelsen gjennom flere mekanismer, blant annet ved å øke stressnivået og redusere mental stimulering. Likevel understreker de at ensomhet ikke nødvendigvis fører til permanent skade på hjernen, men at det kan ha en midlertidig negativ effekt på kognitive funksjoner.

Hva kan gjøres?

Studien peker på behovet for tiltak som kan redusere ensomhet blant eldre, for eksempel sosial aktivisering, støttegrupper eller intergenerasjonelle programmer. Slike tiltak kan ikke bare bedre livskvaliteten, men også bidra til å bevare kognitive ferdigheter lenger.

«Det er avgjørende å integrere tiltak mot ensomhet i helse- og omsorgstjenester for eldre,» sier Venegas-Sanabria. «Dette kan ha stor betydning for både individuelle helseutfall og samfunnets ressursbruk.»