En alvorlig medisinsk tilstand som rammer én av åtte kvinner, har fått nytt navn etter tiår med forvirring og feildiagnoser. Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) heter nå PMOS – kort for polyendokrin metabolsk ovariesyndrom.

Den nye betegnelsen ble presentert tirsdag på European Congress of Endocrinology og publisert i det ledende medisinske tidsskriftet The Lancet. Formålet er å gi en mer presis beskrivelse av syndromet og lette diagnosen for de som lider av det.

En internasjonal ekspertgruppe, ledet av professor Helena Teede ved Monash University, har kritisert det gamle navnet for å være misvisende. De påpeker at misforståelser rundt syndromets egenskaper har ført til forsinkede diagnoser, utilstrekkelig behandling og hindret forskning.

«Vi vet nå at det ikke er en økning i unormale cyster på eggstokkene, og de mange symptomene blir ofte oversett», sier Teede, som har ledet arbeidet med navneendringen.

Det nye navnet legger vekt på endokrine, metabolske og ovariale dysfunksjoner – tre sentrale områder for symptomene. Endringen er resultatet av et 14 år langt internasjonalt samarbeid med innspill fra over 50 organisasjoner og 14 000 personer med tilstanden.

Det nye navnet vil bli offisielt innført i internasjonale behandlingsretningslinjer fra 2028. «Selv om retningslinjene har forbedret oppmerksomheten og behandlingen, var navneendringen det avgjørende neste steget for å bedre langsiktige konsekvenser av denne lidelsen», sier Teede.

Hva er PMOS?

Personer med PMOS har ofte unormalt høye nivåer av androgenhormoner som testosteron. Disse hormonubalansene kan forstyrre eggløsningen, føre til uregelmessige og smertefulle menstruasjoner, samt påvirke fruktbarheten.

Det nye navnet fjerner fokuset fra eggstokkcyster og retter oppmerksomheten mot de komplekse hormonelle svingningene. Ved PMOS kan hormonelle forandringer hindre follikler i å tømmes og slippe egg, noe som kan se ut som cyster på eggstokkene, men som egentlig er noe annet.

Personer med PMOS har også økt risiko for endometriekreft på grunn av uregelmessig eggløsning og menstruasjonssyklus. Ustabiliteten i hormonene fører til at livmorslimhinnen utsettes for mer østrogen og mindre progesteron, noe som øker kreftrisikoen.

Tilstanden påvirker imidlertid hele kroppen. Den kan føre til metabolske forstyrrelser, depresjon, angst, alvorlig kviser og overdreven hårvekst. Personer med PMOS har også høyere risiko for type 2-diabetes, høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer og søvnapné.

Utfordringer med diagnose og behandling

Som mange kroniske kvinnesykdommer, mangler PMOS en enkel diagnostisk test og har ingen kjent kur. Symptomene kan imidlertid håndteres gjennom hormonbehandling og livsstilsendringer – forutsatt at diagnosen stilles tidlig. Navneendringen skal bidra til at flere får riktig diagnose raskere.