Fem mulige utfall av Iran-konflikten – hva skjer nå?

Tross gjensidige rakettangrep og nye missilnedslag i De forente arabiske emirater denne uken, hevder Trump-administrasjonen at våpenhvilen fra tidlig april fortsatt gjelder. General Dan Caine, sjef for USAs forsvarssjefsstaben, understreker at Irans angrep på kommersielle og amerikanske marinefartøy fortsatt befinner seg «under terskelen for å gjenoppta større kamphandlinger».

Samtidig opprettholder Iran sin kontroll over skipsfarten gjennom Hormuzstredet, og eksperter advarer om at det bare er et spørsmål om uker før en global energikrise inntreffer. USAs blokade av iranske havner har allerede fått store økonomiske konsekvenser for det krigsherjede landet. Finnes det en vei ut av denne dødvannstilstanden?

USA igangsatte nylig den maritime operasjonen «Project Freedom» for å eskortere fastlåste skip ut av stredet, men president Donald Trump stoppet prosjektet tirsdag med henvisning til fremgang i diplomatiske forhandlinger. Onsdag rapporterte Axios-journalist Barak Ravid at USA og Iran var nær en avtale for å avslutte konflikten. Oljeprisen falt umiddelbart, men Trump dempet optimismen ved å kalle rapporten for en «stor antakelse» og tvile på at Iran vil godta vilkårene.

Ingen vet med sikkerhet hvordan denne situasjonen vil utvikle seg, men flere mulige utfall tegner seg:

1) En ny atomavtale

Ravids rapportering, som bygger på kilder innenfor Trump-administrasjonen, tyder på at partene er nær enighet om et «ett-siders memorandum». Dette kan omfatte:

• Løfting av alle restriksjoner på skipsfart gjennom Hormuzstredet
• Iran lover å pause anrikning av uran
• USA frigi milliarder av dollar i frosne iranske midler

Varigheten av uranpausen er fortsatt under forhandling, men kan ligge et sted mellom Irans forslag på fem år og USAs forslag på 20 år. Ironisk nok ville dette bety at Trump, som trakk USA ut av Obamas atomavtale i 2018, nå kan ende opp med å gjenopprette en lignende avtale – men med strengere vilkår.

2) En avtale uten atomkrav

Onsdagens rapporter kan være overdrevet. Dette er ikke første gang på kort tid at partene har vært nær enighet. Hovedskillelinjen har vært at USA krever innrømmelser knyttet til Irans atomprogram, mens Iran kun ønsker en avtale som gjenåpner stredet i bytte mot at USA hever blokaden – med atomspørsmålet utsatt til senere.

Vanlige iranere sliter allerede med å skaffe seg nødvendige varer, og økonomien er hardt presset. En slik avtale ville imidlertid ikke løse de underliggende spenningene mellom partene.

3) En midlertidig våpenhvile

En tredje mulighet er en kortvarig våpenhvile som gir begge parter tid til å forhandle videre. Dette ville imidlertid ikke løse de strukturelle problemene, og risikoen for at våpenhvilen bryter sammen er stor.

4) En militær eskalering

Hvis diplomatiet mislykkes, kan situasjonen eskalere til en større militær konfrontasjon. En slik utvikling ville få dramatiske konsekvenser for regional og global stabilitet, samt oljemarkedet.

5) En internasjonal meklingsløsning

FN eller andre internasjonale aktører kan bli involvert for å megle frem en løsning. Dette ville kreve at begge parter er villige til å gjøre innrømmelser, noe som foreløpig synes usannsynlig.

«Situasjonen er ekstremt flyktig. En feilberegning kan føre til en katastrofe som ingen ønsker.» – Ekspert i internasjonal sikkerhet, anonym kilde

Uansett utfall vil beslutningene som tas de kommende ukene få avgjørende betydning for Midtøstens stabilitet og verdens energiforsyning.