For å redusere risikoen for store villbranner har amerikanske myndigheter i flere tiår fjernet brennbart materiale og brukt kontrollerte branner på offentlige landområder. Metoden, kjent som «brenselbehandling», har vært praktisert av urfolk i århundrer. Nå viser ny forskning at slike tiltak ikke bare beskytter naturen, men også sparer store summer.
Hver investerte dollar gir 3,73 dollar tilbake
En studie publisert i tidsskriftet Science viser at for hver dollar myndighetene bruker på kontrollerte branner og fjerning av brennbart materiale, unngås det skader verdt 3,73 dollar. Disse skadene omfatter røykrelaterte helseproblemer, eiendomstap og klimautslipp.
Forskerne bak studien, ledet av økonom Frederik Strabo ved University of California, Davis, analyserte data fra 285 villbranner i elleve vestlige amerikanske delstater mellom 2017 og 2023. Områdene hadde tidligere gjennomgått brenselbehandling.
Resultatene viste at slike tiltak reduserte det totale brannområdet med 36 prosent. Skader på moderat til høy alvorlighetsgrad ble redusert med 26 prosent. Basert på dette beregnet forskerne at tiltakene forhindret:
- 1,4 milliarder dollar i helse- og produktivitetstap knyttet til røyk fra branner
- 895 millioner dollar i strukturelle skader
- 503 millioner dollar i klimautslipp
Den gjennomsnittlige besparelsen var dermed på 3,73 dollar for hver investerte dollar.
Større tiltak gir størst effekt
Studien avdekket også at større tiltak, definert som behandling av områder på over 2 400 dekar, var mest kostnadseffektive. Forskerne påpeker imidlertid at besparelsene likevel er små sammenlignet med de totale kostnadene ved store villbranner, som kan løpe opp i hundrevis av milliarder dollar.
Strabo understreker at studien trolig undervurderer de reelle besparelsene. Den tar for eksempel ikke hensyn til økonomiske gevinster innen friluftsliv og turisme, som er en milliardindustri i USA.
Eksperter: Bevisene er avgjørende for beslutningstakere
Morgan Varner, forskningsdirektør ved den konservasjonsbaserte organisasjonen Tall Timbers, kaller studien «det manglende brikken» i forskningen på brenselbehandling. Han mener slike data er avgjørende for å veilede beslutningstakere.
«Studier som dette fullfører bildet og gir ytterligere bevis for fordelene ved slike tiltak,» sier Varner.
David Calkin, tidligere forsker ved USAs skogvesen, roser analysen for å være «ny og banebrytende». Likevel stiller han spørsmål ved om det er hensiktsmessig å sette en økonomisk verdi på slike tiltak.
«Mange av verdiene ved brenselbehandling er ikke markedsbaserte,» sier Calkin, som ikke var involvert i studien. Økologiske fordeler og tilgang til friluftsliv er vanskelige å kvantifisere, påpeker han.
«Jeg prøver ikke å redusere betydningen av disse tiltakene, men vi må være forsiktige med å oversette alle verdier til penger,» sier Calkin.
Urfolks kunnskap banet vei for moderne metoder
«Kontrollerte branner har vært en del av urfolks tradisjonelle landforvaltning i århundrer. Moderne forskning bekrefter nå det de alltid har visst: slike metoder redder både natur og økonomi.»