Halvparten av ADHD- og autismeinnholdet på TikTok kan være villedende

Studie avdekker stor grad av villedende innhold om ADHD og autisme

En ny studie publisert i Journal of Social Media Research viser at en betydelig andel av innholdet om mental helse og nevroutviklingsforstyrrelser på sosiale medier er unøyaktig eller villedende. Forskere ved Universitetet i East Anglia fant at 52 % av de mest populære ADHD-videoene og 41 % av autisme-relaterte videoer på TikTok inneholdt informasjon som ikke stemmer overens med gjeldende kliniske retningslinjer.

TikTok er verstingen for villedende helseinformasjon

Undersøkelsen kartla innhold på flere plattformer, inkludert YouTube, TikTok, Facebook, Instagram og X (tidligere Twitter). TikTok ble identifisert som den verste kilden til villedende mental helseinformasjon. Studien viser at videoene ofte bygger på personlige erfaringer og forenklede trekk, snarere enn diagnostiske kriterier eller faglig veiledning.

«Vårt arbeid avdekket at opptil 56 % av innholdet på sosiale medier kan være misvisende. Dette viser hvor lett engasjerende videoer kan spre seg, selv når informasjonen ikke er korrekt.»

Eleanor Chatburn, klinisk psykolog ved Universitetet i East Anglia og hovedforfatter av studien, uttaler i en pressemelding.

Chatburn påpeker at sosiale medier har blitt en viktig kilde for unge mennesker som søker informasjon om mental helse, men at kvaliteten på innholdet varierer betydelig. «Dette betyr at villedende innhold kan spres raskt, særlig når det ikke finnes lett tilgjengelige og pålitelige kilder.»

Hvorfor sprer villedende informasjon seg så lett?

Darren O’Reilly, konsulentpsykolog og klinisk direktør ved AuDHD Psykiatri, er ikke overrasket over funnene. «Jeg er ikke overrasket over at sosiale medier, og spesielt TikTok, er utsatt for misinformasjon. Plattformen belønner raske, følelsesmessig engasjerende og lett relaterbare innhold, ikke nøyaktig, evidensbasert informasjon,» sier han til Healthline.

O’Reilly, som ikke var involvert i studien, forklarer at innholdet ofte føles svært bekreftende, selv når det ikke er korrekt. «TikTok belønner ikke å ha rett, men å være relaterbar, selvsikker og enkel å dele. Når det gjelder ADHD og autisme, kan folk kjenne igjen en liten del av seg selv i en video og tolke det som bevis. Men kortformatinnhold om mental helse flater ofte ut komplekse tilstander til noen få fengende trekk – og det er her misinformasjonen sprer seg raskest,» sier han.

O’Reilly forteller at han ofte møter pasienter som kommer til klinikken med en sterk selvdiagnose basert på sosiale medier, selv om virkeligheten ofte er langt mer kompleks. «ADHD og autisme er spesielt utsatt for forenkling fordi symptomene kan variere mye fra person til person,» legger han til.

Faren ved selvdiagnostisering via sosiale medier

Ekspertene understreker at villedende innhold kan føre til forvirring, feildiagnoser og forsinket behandling. Mange unge mennesker bruker sosiale medier som sin primære kilde til informasjon om mental helse, og dette kan ha alvorlige konsekvenser når informasjonen er unøyaktig.

«Det er avgjørende at unge mennesker lærer å skille mellom pålitelige kilder og innhold som kun appellerer til følelser. Profesjonell veiledning og diagnostisering er nødvendig for å sikre korrekt behandling,» sier Chatburn.

Hva kan gjøres for å motvirke misinformasjon?

• Støtte pålitelige kilder: Oppfordre til bruk av informasjon fra autoriserte helsepersonell og anerkjente organisasjoner.
• Kritisk tenkning: Lære unge mennesker å vurdere kilders troverdighet og evidensgrunnlag.
• Plattformansvar: Sosiale medier bør implementere strengere retningslinjer for helseinformasjon og merke villedende innhold tydelig.
• Bevissthet om algoritmer: Forstå hvordan algoritmer fremmer engasjerende, men ikke nødvendigvis nøyaktig, innhold.