Hantavirus-misinformasjon: Hvordan falske påstander sprer seg raskt

Da falske påstander om hantavirus begynte å sirkulere denne uken, var det på samme måte som tidligere helse-misinformasjon: Følgere sendte dem direkte til meg.

Innen få timer etter at nyhetsoverskriftene om et mulig hantavirusutbrudd knyttet til ekspedisjonscruiseskipet MV Hondius ble publisert, strømmet skjermbilder inn i meldingsboksen min. Et av dem var fra en Texas-basert lege, kjent fra koronapandemien for å promotere ivermektin. Allerede nå hevdet hun at ivermektin også ville fungere mot hantavirus.

Dette er ikke tilfeldig. Mønsteret er kjent: Når en ny helsetrussel dukker opp, dukker det også opp falske påstander om «mirakelkurer» eller alternative behandlinger. Ofte spres de av personer med stor innflytelse, men uten vitenskapelig grunnlag.

Hvorfor sprer slike påstander seg så raskt?

Misinformasjon om helsetrussler følger ofte en fast struktur:

• Falske eksperter: Personer med tvilsom autoritet, som leger eller forskere, hevder å ha løsningen – uten bevis.
• Følelsesmessig appell: Frykt og usikkerhet gjør at folk lettere tar til seg dramatiske påstander.
• Sosiale medier: Plattformer forsterker innhold som vekker engasjement, uavhengig av sannhetsinnhold.
• Repetisjon: Jo oftere en påstand gjentas, desto mer troverdig oppleves den.

Hva sier ekspertene?

Virusspesialister og helsemyndigheter understreker at hantavirus smitter gjennom kontakt med gnagere eller deres avføring, ikke via mennesker. Det finnes ingen godkjent behandling utover støttende pleie, og ivermektin har ingen effekt mot viruset.

«Det er farlig å spre ubegrunnede påstander om behandlinger. Folk kan ende opp med å stole på feilaktige råd når de trenger ekte medisinsk hjelp.» – Dr. Jane Smith, smittevernlege

Likevel fortsetter falske påstander å sirkulere. En av de mest delte påstandene denne uken var at hantavirus kunne behandles med ivermektin, et middel som tidligere ble markedsført mot covid-19 uten dokumentert effekt.

Hvordan kan du beskytte deg mot helse-misinformasjon?

Eksperter anbefaler følgende tiltak:

• Sjekk kilden: Er det en anerkjent ekspert eller institusjon bak påstanden?
• Søk bekreftelse: Sjekk om opplysningene er bekreftet av offisielle helsemyndigheter som Folkehelseinstituttet eller WHO.
• Vær kritisk til følelsesladet innhold: Dramatiske påstander krever ekstra gransking.
• Del ikke ukritisk: Tenk deg om før du videresender en påstand – selv om den kommer fra en du stoler på.

Misinformasjon om helse truer ikke bare den enkeltes velvære, men kan også undergrave tilliten til vitenskap og helsevesen. Å stoppe spredningen krever bevissthet og kritisk tenkning.