Hantavirus på cruiseskip: Hva har verden lært av Covid-19?

Et utbrudd av hantavirus på cruiseskipet MV Hondius har igjen satt søkelyset på hvordan myndigheter kommuniserer under helsekriser. Så snart nyheten om utbruddet nådde internasjonal presse, kom helseeksperter med en klar melding: Dette er ikke Covid-19. Viruset krever nærkontakt for å spre seg, og risikoen for en pandemi er lav, ble det fastslått.

Men for mange vekker uttalelsene gjenklang fra starten av Covid-19-pandemien. I begynnelsen av 2020 ble allmennheten fortalt at koronaviruset ikke var luftbårent og at bruk av munnbind ikke var nødvendig – råd som senere viste seg å være feil. En av de viktigste lærdommene fra pandemien var at helsemyndigheter ikke bør være for selvsikre i sine uttalelser. Når ny informasjon kommer til, kan endringer i råd føre til at tilliten til myndighetene svekkes.

Nå stilles det spørsmål ved hvorfor helsemyndigheter igjen uttrykker så stor tillit til sin evne til å kontrollere et virus med høyere dødelighet enn både influensa og Covid-19. Burde de ikke heller vært mer forsiktige?

En internasjonal gruppe leger og forskere sendte nylig et åpent brev til Verdens helseorganisasjon (WHO) der de oppfordrer til en forsiktighetsprinsipp-basert tilnærming. Hvis det er en mulighet for at hantaviruset kan være luftbårent eller spre seg lettere enn antatt, bør myndighetene handle ut fra det verste scenariet, skriver de.

«Kostnadene ved å innføre beskyttelsestiltak tidlig er små. Kostnadene ved å utsette dem under et utbrudd med høy konsekvens kan bli enorme,»

Foreløpig er omfanget av hantavirus-utbruddet usikkert. Det er rapportert færre enn ti tilfeller, men dette er første gang viruset opptrer i et slikt miljø. Tidligere utbrudd har vært små og begrenset til rurale områder med lav smitterisiko. Cruiseskipet MV Hondius er imidlertid en helt annen setting: tettpakket med passasjerer fra hele verden som nå vender tilbake til sine hjemland. Dette kan skape perfekte forhold for rask spredning, slik vi så i begynnelsen av Covid-19-pandemien.

Spørsmålene står i kø: Hvor mange passasjerer vil bli syke? Vil de følge isolasjonsregler? Hvor mange flere vil de smitte? Ingen vet svarene ennå. Men én ting er klart: Skyggen av pandemien henger fortsatt over både helsemyndigheter og et stadig mer skeptisk allmennhet.

Helsemyndigheter står overfor reelle dilemmaer under enhver smittsom sykdom: Hvordan balansere individuelle behov mot folkehelse? Hvordan formidle hva de vet – og ikke vet – om et farlig patogen uten å skape forvirring hvis situasjonen endrer seg?