Gamle teknologier kan stoppe neste luftbårne pandemi

Glykoler: En ukjent alliert i kampen mot luftbårne sykdommer

Glykoler er en gruppe kjemiske forbindelser som har vært en del av hverdagen vår i lang tid. De finnes i alt fra kosmetikk og matemballasje til frostvæske og tannkrem. Nå viser forskning at de også kan spille en avgjørende rolle i å stoppe luftbårne pandemier.

Hvordan virker glykoler mot virus og bakterier?

Når glykoler fordamper i inneluft, inaktiverer de raskt virus, bakterier og soppsporer – selv i konsentrasjoner som er usynlige, luktfrie og smakløse. Dette gjør dem til et potensielt effektivt våpen mot sesonginfluensa og fremtidige pandemier.

Kjemisk sett tilhører glykoler alkoholfamilien. Spesielt propylenglykol (PG), dipropylenglykol (DPG) og trietylenglykol (TEG) er trygge å puste inn for mennesker. TEG er dessuten svært kostnadseffektivt: Det koster bare mellom 10 og 50 cent per dag å beskytte et rom på 1000 kvadratmeter.

Bevis for effektivitet strekker seg tilbake til 1940-tallet

Forskning på glykolers evne til å bekjempe infeksjoner har pågått i nesten et århundre. En studie fra 1941–1944 i et pediatrisk sykehus viste en 96 prosent reduksjon i forkjølelse i avdelinger behandlet med glykol-damp, sammenlignet med kontrollavdelinger. Pasientene i disse avdelingene hadde også 90 prosent færre tilfeller av luftrørsbetennelse, mellomørebetennelse og akutt halsbetennelse.

«Ulike tider betyr ulike forskningsstandarder, men dette viser hvor stort potensialet er.»
Jacob Swett, grunnlegger av Blueprint Biosecurity

Historisk interesse og moderne muligheter

På 1940-tallet ble det markedsført «glykolatorer» og «glykolisatorer» for å beskytte hjem og kontorer. Interessen dabbet imidlertid av med introduksjonen av antibiotika. Nå, med trusselen om nye pandemier, får glykolenes potensial ny oppmerksomhet.

Ifølge Curtis Donskey, infeksjonsspesialist ved Cleveland VA Medical Center, er glykoldamp spesielt effektiv mot innkapslede virus som SARS-CoV-2, influensa og Ebola. Disse virusene har en ytre lipidmembran som glykolene angriper og ødelegger.

Kan glykoler bli en standard for smittevern?

Forskere mener at glykoler kan integreres i eksisterende ventilasjons- og luftbehandlingssystemer for å redusere spredningen av luftbårne sykdommer. Fordelene er mange:

• Lav kostnad: Bare 10–50 cent per dag for et 1000 kvadratmeter stort rom.
• Usynlig og luktfri: Påvirker ikke komforten i inneklimaet.
• Bredt spektrum: Effektiv mot virus, bakterier og sopp.
• Historisk dokumentert effekt: Studier fra midten av forrige århundre viser klar reduksjon i infeksjoner.

Selv om mekanismene bak glykolenes effekt ikke er fullstendig forstått, tyder forskningen på at de kan bli et viktig supplement til eksisterende smitteverntiltak. Med nye pandemier som truer, kan denne gamle teknologien vise seg å være en avgjørende brikke i beredskapen.

Veien videre: Forskning og implementering

Forskere jobber nå med å utvikle metoder for storskala implementering av glykoler i offentlige rom, sykehus og transportmidler. Målet er å integrere dem i ventilasjonsanlegg for å sikre kontinuerlig beskyttelse mot luftbårne patogener.

Selv om det gjenstår utfordringer knyttet til regulering og aksept, peker utviklingen mot en fremtid der glykoler kan bli en naturlig del av smittevernet vårt – akkurat som de var på midten av 1900-tallet.