Hvordan organisasjoner bør håndtere givere med mørkt rykte

Filantropi som skalkeskjul for mørke hensikter

Jeffrey Epstein var ikke den første velstående personen som utnyttet filantropi for å kjøpe seg innpass blant maktfulle venner. Likevel var det få som vegret seg da han kom med gaver. Harvard University stanset imidlertid Epsteins donasjoner etter at han i 2008 ble dømt for seksuell omgang med mindreårig. Avgjørelsen frustrerte hans allierte på universitetet, ifølge en intern gjennomgang.

En kvinnelig fysiker, som Epstein tidligere hadde rost og rasialt profilert i et intervju publisert av Science etter sin død, avslo en donasjon bare måneder før hans andre arrestasjon i 2019. Da hun ble spurt om hun ville motta midler fra en velstående mann dømt for seksuelle overgrep, var svaret hennes klart: «Nei». Andre organisasjoner sa derimot ja. Blant dem var Palm Beach Ballet, Melanoma Research Alliance, UJA-Federation of New York og MIT Media Lab.

Selv Bill Gates legitimerte en slik praksis da han tidligere har forsvart givere som Epstein over brunsj på den dømte seksualforbryterens eiendom. Gates har senere beklaget sine forbindelser til Epstein, og stiftelsen hans har iverksatt en ekstern gjennomgang av hans bånd til Epstein samt organisasjonens filantropiske kontrollrutiner.

Oppstyret etter Epsteins fall har ikke endret praksisen

De siste årene har avsløringene om Epstein ført til massiv offentlig avsky over at en seksualforbryter kunne kjøpe seg innpass i elitekretser gjennom donasjoner. Likevel har lite endret seg når det gjelder hvordan organisasjoner håndterer problematiske givere. Selv om Epstein representerte filantropi på sitt aller verste og mest egoistiske, var han ikke alene om å bruke gaver for å vinne makt eller rense sitt rykte.

Hvorfor aksepterer organisasjoner midler fra kontroversielle kilder?

Mange organisasjoner sliter med å nekte givere, spesielt når økonomien er trang. Likevel kan aksept av midler fra tvilsomme kilder få alvorlige konsekvenser på lang sikt. Hvis det blir kjent at en institusjon har lukket øynene for et problem, kan det føre til betydelig omdømmeskade.

«Mange organisasjoner hevder å kjenne sine donorer, spesielt de store», sier H. Art Taylor, president i Association of Fundraising Professionals (AFP), den største organisasjonen av sitt slag i USA. «Men gjør vi egentlig det?»

Når er det greit å si nei til en donor?

Epsteins handlinger var ekstreme, men problemet med tvilsomme givere er ikke begrenset til kriminelle. En studie fra 2023 viste at halvparten av respondentene hadde opplevd press fra donorer med etisk tvilsomme hensikter. Mange organisasjoner mangler imidlertid klare retningslinjer for hvordan de skal håndtere slike situasjoner.

Psykologer påpeker at givere som Epstein eller Sackler-familien kan føle seg berettiget til å begå dårlige handlinger fordi de har donert til gode formål. Å akseptere slike midler kan derfor være en risiko som sjelden er verdt det.

Hva bør organisasjoner gjøre?

• Etablere klare retningslinjer: Organisasjoner bør ha tydelige rutiner for å vurdere og eventuelt avslå donasjoner fra kontroversielle kilder.
• Gjennomføre bakgrunnssjekker: Selv om det ikke er mulig å oppdage alt, kan grundige undersøkelser av potensielle donorer redusere risikoen.
• Være transparent: Hvis en organisasjon avslår en donor, bør avgjørelsen kommuniseres tydelig for å unngå spekulasjoner.
• Vurdere langsiktige konsekvenser: Selv store summer kan bli en belastning hvis de kommer med et rykte som senere skader organisasjonen.

Konklusjon: Filantropi med ansvar

Epsteins fall har satt søkelyset på et alvorlig problem innen filantropi: hvordan håndtere givere som bruker velgjørenhet for å rense sitt eget rykte. Selv om få donorer er like ekstreme som Epstein, er det avgjørende at organisasjoner tar ansvar og setter etiske retningslinjer foran økonomiske gevinster. Å si nei til tvilsomme midler kan være vanskelig, men det er ofte det klokeste valget på lang sikt.