Høyesterett avgjør om 'geofence-vangler' truer digital personvern

USA Høyesterett tok i går fatt på en avgjørende høring om fremtidens digital personvern da domstolen behandlet saken Chatrie mot USA. Saken dreier seg om politiets bruk av såkalte geofence-vangler, en teknologi som kan kartlegge bevegelsesmønstre til millioner av mobilbrukere.

Geofence-vangler fungerer ved at politiet ber teknologiselskaper som Google om å levere informasjon om alle enheter som befant seg innenfor et bestemt geografisk område på et gitt tidspunkt. I denne saken benyttet politiet verktøyet for å identifisere potensielle gjerningspersoner etter et bankran. Politiet ba Google om å gjennomgå bevegelsesdataene til samtlige brukere i området, for deretter å snevre inn listen til de som var til stede på gjerningstidspunktet.

Okello Chatries advokat, Adam Unikowsky, argumenterte overfor domstolen at politiets fremgangsmåte utgjorde en ulovlig generell vangel – en type omfattende ransaking som den fjerde grunnlovstillegget eksplisitt forbyr. «Det var ikke tilstrekkelig sannsynlig grunn til å gjennomsøke de virtuelle private papirene til hver eneste person innenfor geofence-området kun basert på deres nærhet til forbrytelsen,» sa Unikowsky.

På motsatt side stod visesollicitorgeneral Eric Feigin, som forsvarte statens bruk av geofence-vangler. Han hevdet at en seier for Chatrie ville føre til en «uhørt omveltning» av fjerde grunnlovstillegget, og gjøre det til en «uinntakelig festning» rundt offentlige bevegelsesdata som brukere aktivt har samtykket til at Google lagrer og bruker.

Domstolens spørsmål avdekker delte meninger

Under høringen kom det frem at flere av dommerne delte Feigins bekymringer for at en avgjørelse til fordel for Chatrie ville utvide fjerde grunnlovstilleggets rekkevidde betydelig. Dommer Ketanji Brown Jackson spurte eksempelvis: «Jeg oppfatter at du fremmer maksimalistiske argumenter. Er dette nødvendig for å nå ditt mål?» Hun fortsatte: «Hvorfor bør Høyesterett gjøre dette til en større diskusjon om fjerde grunnlovstillegget enn nødvendig?»

Men også statens argumenter ble møtt med kritikk. Dommer John Roberts rettet et skarpt spørsmål til Feigin: «Hva hindrer regjeringen i å bruke dette verktøyet til å identifisere alle som befinner seg på en bestemt kirke eller politisk organisasjon?»

Feigin svarte at det ikke eksisterer noen kategorisk beskyttelse for slike organisasjoner. «Jeg tror ikke det finnes noen form for konstitusjonell beskyttelse mot at slike organisasjoner blir gjenstand for målrettet overvåking som omfatter alle innenfor et bestemt område,» repliserte Roberts med tydelig misnøye i stemmen.

Dommer Neil Gorsuch la også frem en skarp kritikk av statens posisjon. Han påpekte at regjeringens tolkning av fjerde grunnlovstillegget ville føre til at «alle bevegelsesdata som noen noensinne har lagret, blir tilgjengelig for politiet».

Avgjørelsen kan forme fremtidens personvern

Saken har stor betydning for hvordan amerikanske myndigheter i fremtiden kan benytte seg av teknologi for å etterforske kriminalitet. En avgjørelse til fordel for Chatrie ville kunne begrense politiets muligheter til å benytte geofence-vangler, mens en seier for staten ville gi myndighetene et kraftig nytt verktøy for overvåking.

Høyesterett har ennå ikke avgjort saken, men høringens spørsmål og kommentarer tyder på at domstolen sliter med å finne en balanse mellom effektiv kriminalitetsbekjempelse og beskyttelse av borgernes digitale rettigheter.