Josh Hawley foreslår lov som gir staten makt over lønnsavtaler

De siste årene har det vært en tydelig økning i støtte til fagforeninger blant konservative politikere i USA. Under gjenvalgskampen i 2024 ble tidligere president Donald Trump kritisert for å prioritere et besøk hos streikende bilarbeidere i Michigan fremfor en presidentdebatt. Også visepresident JD Vance og senator Josh Hawley (R–Mo.) har markert seg med pro-fagforeningsholdninger. Teamsters-formann Sean O’Brien talte til og med på Det republikanske landsmøtet i år.

Til tross for denne utviklingen har ingen lovforslag fra den pro-arbeiderrettede høyresiden fått gjennomslag i Kongressen – frem til nå. Et lovforslag fra Hawley, kalt Faster Labor Contracts Act (FLCA), ser ut til å vinne frem og kan snart bli vedtatt i Representantenes hus. Men kritikerne advarer: Loven innebærer tre alvorlige problemer med offentlig politikk. Den er ifølge dem grunnlovsstridig, gjenoppliver en korrupt statlig etat og fratar både bedrifter og arbeidstakere deres rett til å forhandle selv.

Støtte fra tvers av det politiske spekteret

Hawley presenterte FLCA i Senatet tidligere i år, med støtte fra én annen republikansk senator og tre demokratiske senatorer. Siden har antallet medsponsorer økt til to republikanere og ti demokrater. I Representantenes hus har lovforslaget allerede 99 medsponsorer, hvorav 17 er republikanere.

Lovforslaget har som mål å effektivisere lønnsforhandlinger når en fagforening er blitt anerkjent i en bedrift. Fagforeninger har lenge hevdet at bedrifter bevisst trekker ut forhandlingene. FLCA vil derfor pålegge bedrifter å starte forhandlinger innen ti dager etter en anmodning fra en ny anerkjent fagforening. Partene vil deretter ha 90 dager på seg til å forhandle, etterfulgt av 30 dagers mekling. Hvis partene ikke blir enige, vil saken bli avgjort av en statlig oppnevnt voldgiftsnemnd.

Statlig tvang vil avgjøre kontrakter

Voldgiftsnemnda består av tre medlemmer: én utpekt av bedriften, én av fagforeningen og én nøytral part. Dersom partene ikke blir enige om den tredje, vil Federal Mediation and Conciliation Service (FMCS) utpeke en voldgiftsdommer. Denne nemnda vil deretter få fullmakt til å fastsette kontraktsvilkår for både bedrift og fagforening.

Med andre ord: Loven tar beslutningsmyndigheten ut av hendene på de private aktørene – bedriftene og fagforeningene – og overfører den til en statlig nemnd. Så langt har FLCA vært fastlåst i komiteene i begge kamre i Kongressen. I Representantenes hus har talsperson Mike Johnson (R–La.) nektet å bringe lovforslaget til avstemning. Men nylig ble det fremsatt et discharge petition, en prosedyre som kan tvinge frem en avstemning dersom et flertall av representantene samtykker.

Demokratenes gruppeleder i Representantenes hus, Hakeem Jeffries (D–N.Y.), har uttalt at forslaget snart vil få nok stemmer. Også pro-fagforeningsrepublikanske representanter uttrykker stor tillit til fremgangen.

«Vi jobber med strategien, men spørsmålet er ikke om, men når dette vil bli vedtatt,»