Karbondioksidfangst-teknologi tilpasser seg Trumps energipolitikk

Bransjen skifter fokus for å tilpasse seg Trump

Karbondioksidfangst- og lagringsteknologi (CCS) endrer sin tilnærming for å sikre støtte under en amerikansk regjering som prioriterer energidominans fremfor klimatiltak. Bransjen, som tidligere har mottatt milliarder i investeringer for å bekjempe global oppvarming, står nå overfor en avgjørende prøvelse: Hvor godt tilpasser den seg president Trumps prioriteringer?

To store prosjekter får grønt lys

Et tydelig tegn på skiftet kom tidligere denne måneden da to store prosjekter fra Biden-æraen fikk godkjenning fra Trumps energidepartement for videreføring. Giana Amador, administrerende direktør i Carbon Removal Alliance – en bransjeorganisasjon etablert i 2023 – understreker at teknologien kan bli «den neste blomstrende og konkurransedyktige amerikanske industrien».

Under San Francisco Climate Week uttalte Amador at bransjen har «et overbevisende tilfelle for å støtte Trumps mål om energidominans». Hun peker på muligheter som bærekraftig flydrivstoff og økt oljeutvinning gjennom såkalt enhanced oil recovery – en metode der CO₂ injiseres i oljereservoarer for å presse ut mer olje.

Fra klimatiltak til økonomisk vekst

Bransjen opplevde en stor vekst under Biden, takket være lovgivning rettet mot klimatiltak. Nå har den stått i stampe i over et år mens Trump-administrasjonen gjennomgår tidligere bevilgninger. Selv Microsoft, en av de største frivillige kjøperne av CO₂-fjerningstjenester, har satt nye kjøp på pause.

Samarbeid mellom Heirloom og Climeworks i Louisiana

Et av de to godkjente prosjektene er et samarbeid mellom oppstartselskapene Heirloom og Climeworks i Louisiana. Dette er en av flere teknologier som fanger CO₂ direkte fra luften og lagrer eller bruker det videre.

• Heirloom benytter mineraler for å absorbere CO₂.
• Climeworks bruker store vifter og filtre for å filtrere ut karbondioksid.

Støtte til ti nye prosjekter

Energidepartementet har nylig godkjent minst ti nye karbondioksidfangst-prosjekter – inkludert to store knutepunkt i Texas og Louisiana. Disse prosjektene, som tidligere var godkjent under Biden, kan nå motta rundt 600 millioner dollar hver. Et mindre prosjekt i Pacific Northwest, støttet av tankesmien RMI, er også videreført, ifølge en talsmann for organisasjonen.

«Mange antar kanskje at direkte luftfangst eller CO₂-håndtering ikke faller innenfor presidentens rammeverk for energidominans. Men de overser det større bildet,» sier Vikrum Aiyer, ansvarlig for global offentlig politikk i Heirloom.

Tre hovedargumenter for Trump-administrasjonen

Heirloom-ledelsen har fremhevet tre sentrale punkter overfor Trump-tjenestemenn:

• Selvstendig økonomisk bærekraft: Bransjen kan på sikt klare seg uten subsidier, på lik linje med fracking og senere geotermisk energi og kjernekraft.
• Energisikkerhet: CO₂-fangst kan gi utslippskompensasjoner for selskaper som eksporterer flytende naturgass til Europa, eller for hyperskalere som møter motstand fra lokalsamfunn ved bygging av datasentre.
• Lokalt støtteapparat: Prosjekter i Louisiana, inkludert støtte fra republikanske ledere, kan skape økonomisk vekst og arbeidsplasser.

«Den største ubesvarte muligheten under Biden var å framstille CO₂ som en byrde, i stedet for en strategisk ressurs for USAs konkurransekraft,» sier Aiyer.

Motstand og bekymringer

Ikke alle i Louisiana er like begeistret. Lokale protester mot karbondioksidfangst-prosjekter har vokst, spesielt knyttet til sikkerhets- og miljørisikoer. Nylig ble det demonstrert mot slike prosjekter ved delstatshuset i forbindelse med Earth Day.