Den kinesiske regjeringen offentliggjorde 22. april – på Jordens dag – en ny politisk retningslinje som krever strengere kontroll med forbruket av fossile brensler og økt overvåking av store utslippskilder. Eksperter mener dette er et tydelig signal om Kinas fortsatte engasjement for klimatiltak og en brobygging mellom den 15. femårsplanen, som ble publisert i mars, og fremtidige tematiske og sektorvise femårsplaner.
Retningslinjen, kjent som «veiledende meninger», er ikke juridisk bindende, men bærer preg av å være godkjent av Kinas to høyeste politiske organer. Dette gir dokumentet stor autoritet. En ekspert fra Carbon Brief opplyser at dette er første gang et høynivådokument eksplisitt knytter sammen klimatiltak med energisikkerhet og industriell utvikling.
Allerede dagen etter, 23. april, ble det publisert et annet dokument som er bindende. Dette dokumentet styrker miljøinspeksjoner av lokale myndigheter og innfører nye evalueringskriterier, blant annet totale utslipp og kullforbruk.
Hvorfor er «veiledende meninger» viktige?
Dokumenter spiller en sentral rolle i formidlingen av politiske budskap gjennom Kinas omfattende byråkrati. Det finnes en tydelig hierarkisk struktur for ulike typer politikk, der hver type gir ulik grad av betydning og fleksibilitet.
«Meninger» defineres av kinesiske myndigheter som «presentasjon av synspunkter og foreslåtte løsninger på viktige spørsmål». De legger opp til brede prinsipper og generelle retningslinjer som lavere nivåer av regjeringen kan integrere i mer konkrete tiltak. Anbefalingene i slike dokumenter er ikke juridisk bindende, noe som gir lokale myndigheter større handlingsrom i gjennomføringen.
Prof. Yuan Jiahai fra North China Electric Power University i Beijing har tidligere fortalt Carbon Brief at betegnelsen «veiledende meninger» innebærer at dokumentet vil ha «langsiktig, retningsgivende og systematisk innvirkning». Et eksempel er retningslinjer for et «grønt og lavkarbonsirkulært økonomisk system» fra februar 2021, som la frem brede anbefalinger på tvers av økonomiske sektorer for å fremme «grønn planlegging, grønt design, grønn investering, grønn bygging, grønn produksjon, grønn sirkulasjon, grønt liv og grønt forbruk».
Prof. Christoph Nedopil fra University of Queensland sier til Carbon Brief:
«Etter disse meningene akselererte Kinas grønne vekst betydelig. Dette betyr ikke at utviklingen ikke ville ha skjedd uten veiledningen, men den ga klar retning og autoritet til ulike myndigheter og bedrifter for å styrke støtten til den grønne og lavkarbonovergangen.»
Det nye dokumentet om energisparing og karbonreduksjon har ytterligere tyngde på grunn av hvilke organer som har utstedt det. Dokumentet er utgitt i fellesskap av generalsekretariatet til sentralkomiteen i Det kinesiske kommunistparti (CCCPC) og generalsekretariatet til Statsrådet, som er Kinas regjering.
Hva sier de nye retningslinjene om fossil kontroll?
De nye retningslinjene legger vekt på å redusere avhengigheten av fossile brensler og fremme ren energi. Dokumentet understreker behovet for å styrke overvåking av store utslippskilder, samtidig som det oppfordrer til økt bruk av fornybare energikilder og energieffektivitetstiltak.
Eksperter peker på at dette er et viktig skritt for å nå Kinas mål om å nå topp i CO₂-utslipp innen 2030 og bli karbonnøytralt innen 2060.
Hvordan er klimavurderingsreglene styrket?
Det bindende dokumentet fra 23. april innfører strengere miljøinspeksjoner av lokale myndigheter. Det etablerer også nye evalueringskriterier som inkluderer totale utslipp og kullforbruk. Dette betyr at lokale myndigheter nå vil bli vurdert på sine resultater innen klimatiltak, noe som forventes å øke ansvaret og gjennomføringen av nasjonale mål.
Hva sier retningslinjene om energisikkerhet?
Dokumentet knytter klimatiltak direkte til energisikkerhet, noe som er en ny tilnærming. Det understreker at en overgang til ren energi ikke bare er avgjørende for klimamålene, men også for å sikre landets energiforsyning på lang sikt. Dette inkluderer utvikling av innenlandske energiressurser og diversifisering av energikilder for å redusere avhengigheten av import.