Klimastandarder i skyggen av hemmelighold og interessekonflikter, hevder whistleblowers

Hvert år rapporterer titusenvis av bedrifter frivillig sine klimagassutslipp. I 2025 var det over 22 100 selskaper – tilsvarende mer enn halvparten av verdens totale aksjemarked – som offentliggjorde slike data. Likevel er det kjent at mange av beregningene er unøyaktige.

Dette skyldes ikke nødvendigvis bedriftene selv. For å effektivisere og standardisere rapporteringen, er selskapene avhengige av retningslinjer utarbeidet av den amerikanske ideelle organisasjonen Greenhouse Gas Protocol (GHG Protocol). Gruppen har som oppgave å sikre at standardene er både troverdige og gjennomførbare – to mål som ofte er vanskelige å forene.

Den mest nøyaktige metoden for å beregne utslipp er ikke alltid den enkleste å gjennomføre, mens en enkel metode kan gi svært unøyaktige resultater. Kritikere har lenge påpekt at GHG Protocol tillater bedrifter å framstå som mer miljøvennlige på papiret enn de egentlig er.

I 2022 igangsatte organisasjonen derfor en omfattende reform for å bedre tilliten til sine standarder. De opprettet et nytt uavhengig standardråd som skulle godkjenne oppdateringer av reglene, samtidig som de opprettet tekniske arbeidsgrupper for å utarbeide forslagene. En gruppe skulle for eksempel revidere hvordan bedrifter beregner strømforbruk, mens en annen fokuserte på utslipp i leverandørkjeden.

Arbeidsgruppene møttes regelmessig for å utarbeide forslag, som deretter ble sendt til standardrådet for godkjenning. En egen styringskomité skulle til slutt gjennomgå rådetets beslutninger for å sikre at prosessen fulgte organisasjonens overordnede prinsipper. Hensikten var å «styrke troverdigheten og integriteten til standardene», ifølge GHG Protocol.

Reformen kom på et kritisk tidspunkt, da flere land og regioner – blant annet EU og delstaten California – vurderte å innføre GHG Protocols standarder i sine egne obligatoriske klimarapporteringsregler.

Hemmelighold og interessekonflikter

Men det som startet som et ærlig forsøk på å øke åpenhet og ansvarlighet, har ifølge deltakere utviklet seg til det motsatte. Forskere blir satt opp mot industrirepresentanter, og viktige dokumenter som forslag og avstemningsresultater holdes skjult for offentligheten. Beslutninger fattes bak lukkede dører og blir ikke dokumentert eller offentliggjort – til og med ikke for arbeidsgruppens egne medlemmer, som har brukt betydelig tid og ressurser på frivillig basis.

Disse problemene illustreres tydelig gjennom erfaringene til Kate Dooley, medlem av GHG Protocols arbeidsgruppe for skogkullberegninger. Dooley er statsviter og førsteamanuensis ved Universitetet i Melbourne, og har jobbet med skogkullberegninger i nesten 20 år. Hun ble med i den 17-personers arbeidsgruppen i desember 2024, hvor oppgaven var å løse en langvarig tvist om hvordan selskaper som eier eller kontrollerer skog skal rapportere sine utslipp.

Manglende innsyn og skjev maktfordeling

Dooley og andre deltakere har fortalt at arbeidsgruppen ble preget av sterke interessekonflikter. Representanter fra skogindustrien og andre store utslippskilder fikk større innflytelse enn uavhengige forskere og eksperter. Forslag og avstemninger ble ikke gjort tilgjengelige for gruppen, og beslutninger ble tatt uten at medlemmene fikk innsyn i prosessen.

«Det er avgjørende at standarder for klimarapportering er basert på vitenskap og åpenhet. Når viktige beslutninger fattes bak lukkede dører, undergraves tilliten til hele systemet,» sier Dooley.

Kritikken mot GHG Protocol har ført til at flere eksperter og organisasjoner nå krever større gjennomsiktighet og uavhengighet i standardiseringsprosessen. Flere mener at organisasjonen må åpne opp for offentlig innsyn i arbeidsgruppene og beslutningsprosesser for å sikre at standardene blir både troverdige og rettferdige.