Kreftpasienter lever i remisjon, men sliter med økonomien

Marielle Santos McLeod, 45, ble erklært frisk fra tykktarmskreft i 2020, men de økonomiske konsekvensene av sykdommen følger henne fortsatt. Hun bor utenfor Charleston i Sør-Carolina og betaler fortsatt av på kjemoterapiregninger fra diagnosen i 2017. I tillegg kommer nye utgifter til oppfølging og behandling, som regelmessige besøk hos lungelege og allergolog.

I år har hun allerede brukt 2 500 dollar på medisinske utgifter de to første månedene, og skylder ytterligere 1 300 dollar fra en koloskopi i januar. På toppen av dette kommer en månedlig forsikringspremie på 895 dollar for en familieforsikring som dekker seks personer. Disse kostnadene tvinger henne til å prioritere nøye.

– Du blir tvunget til å velge hva som egentlig er viktigst, sier McLeod, som jobber som direktør for strategiske programmer og partnerskap ved Cancer Hope Network, en organisasjon som støtter kreftpasienter. Til tross for sin rolle, sliter hun med de økonomiske ettervirkningene av sykdommen. «Kostnadene etter kreftbehandlingen holder oss som gisler,» sier hun.

McLeod er én av nesten 19 millioner amerikanske kreftoverlevere. Mange trenger fortsatt reseptbelagte medisiner, legebesøk og prosedyrer for å overvåke tilstanden og håndtere bivirkninger etter behandlingen. En undersøkelse fra 2024, gjennomført av American Cancer Society Cancer Action Network, viser at 47 prosent av over 1 200 spurte kreftpasienter og overlevere har hatt medisinsk gjeld. Av disse skylder nesten halvparten mer enn 5 000 dollar.

McLeods erfaringer illustrerer utfordringene kreftpasienter møter, også etter at de er erklært friske. Hun fortsetter å betale av på kjemoterapiregninger, samtidig som nye utgifter til oppfølging og behandling tilkommer.

Trumps forslag kan forverre situasjonen

Helsespesialister og pasientadvokater peker på at forslagene fra Trump-administrasjonen for å redusere forsikringspremier, kan ha begrenset nytteverdi for kreftpasienter som akkumulerer store medisinske regninger over tid. Forslagene fokuserer på å øke tilgjengeligheten av høydedekningsforsikringer, som har lavere månedlige premier, men krever at pasientene betaler tusenvis av dollar i egenandel før forsikringen trer i kraft.

I tillegg har administrasjonen støttet forslag om å tillate forsikringsselskaper å selge planer som ikke er i samsvar med Affordable Care Act (ACA). Slike planer kan nekte personer med tidligere helsetilstander, som kreft, og ekskludere nødvendige behandlinger som ACA-planer er pålagt å dekke.

Administrasjonen har ikke svart på henvendelser om hvordan forslagene vil påvirke kreftpasienter. Men støttespillere hevder at pasienter ville fått større fleksibilitet til å tilpasse forsikringene og flere alternativer med lavere månedlige kostnader.

Michael Cannon, direktør for helsepolitiske studier ved Cato Institute, en libertariansk tankesmie, mener at pasienter ville fått bedre kontroll over utgiftene og muligheten til å velge hvilke behandlinger som dekkes, dersom forsikringsplaner ble fritatt fra ACA-krav.