Læreren som bygde en gigantisk kopi av verdens første datamaskin

Tom Burick har alltid vært en byggherre. Gjennom årene har han designet roboter, konstruert en retroinspirert teardrop-trailer og nå sist ledet en gruppe elever i arbeidet med å bygge en fullskala replika av en banebrytende datamaskin fra 1940-tallet. Burick er teknologilærer ved PS Academy i Gilbert, Arizona, en skole for ungdom og videregående elever med autisme og andre spesialpedagogiske behov.

Da skoleåret 2025–26 startet, igangsatte han et prosjekt sammen med elevene: å bygge en nøyaktig kopi av Electronic Numerical Integrator and Computer (ENIAC) – en av verdens første programmerbare elektroniske datamaskiner. Da ENIAC ble bygget for 80 år siden, var den omtrent tusen ganger raskere enn andre maskiner på den tiden.

Før han ble lærer, drev Burick et robotikkfirma i et tiår på 2000-tallet. Da finanskrisen tvang ham til å legge ned bedriften, valgte han å gå inn i undervisning. «Jeg fikk så mye hjelp av fantastiske mennesker da jeg var ung. De ga meg tid og ressurser som forandret livet mitt. Nå føler jeg at jeg må betale det videre,» forteller Burick.

Fra barndomsdrøm til robotikkkarriere

Som liten gutt i Latrobe, Pennsylvania, ble Burick fascinert av TV-serien Lost in Space, der en robot var familiens beskytter. «Han var guttens beste venn, og jeg ble fullstendig oppslukt. Jeg husker at jeg tenkte: Det ønsker jeg meg også,» forteller han. Denne interessen utviklet seg til en livslang lidenskap for robotikk og teknologi.

Han begynte å bygge lekeroboter av alt han kunne finne, og på ungdomsskolen begynte han å integrere elektronikk. «Allerede på videregående bygget jeg fullt autonome maskiner styrt av mikroprosessorer,» sier han. Da han var 15 år gammel, konstruerte han en 70 kilo tung stålrobot for brannslukking, som han ble hedret for av IEEE og andre organisasjoner.

Burick fortsatte å bygge roboter og kontaktet lokale høyskoler og universiteter for veiledning. Han fikk kontakt med en student ved Carnegie Mellon University, som inviterte ham på besøk. «Foreldrene mine kjørte meg ned neste helg, og han viste meg robotlaboratoriet. Jeg var helt overveldet. Han sendte meg hjem med lærebøker, metallbiter, tannhjul og ledninger,» forteller Burick. Han leste bøkene side for side, gjentatte ganger, til han følte han hadde forstått innholdet. For å fylle kunnskapshullene fikk han tilgang til robotikkundervisning ved Saint Vincent College i hjembyen Latrobe. Disse erfaringene, sier han, forandret livets retning for ham.

Mot slutten av videregående innså Burick at tradisjonell høyskolekultur ikke passet ham. «Jeg var mer tiltrukket av praktisk problemløsning enn av strukturert undervisning, så jeg valgte å fortsette på den veien,» forklarer han. I tillegg har han dyskalkuli, noe som gjør matematikk utfordrende. «Det tvang meg til å utvikle alternative metoder for å forstå tekniske problemstillinger,» sier han.

ENIAC-prosjektet: En læringsreise for elevene

Prosjektet med å bygge ENIAC-replikaen har vært en omfattende læringsprosess for elevene. De har fått innsikt i historisk teknologi, elektronikk og samarbeid på tvers av fagområder. Burick understreker at målet ikke bare har vært å bygge en kopi, men å forstå hvordan tidlige datamaskiner fungerte og hvilken betydning de hadde for teknologiens utvikling.

«Elevene har fått en unik mulighet til å jobbe med et prosjekt som kombinerer historie, ingeniørkunst og kreativitet,» sier Burick. «De lærer ikke bare om teknologi – de leverer den.»

«Når elevene ser resultatet av sitt eget arbeid, skaper det en dyp forståelse og stolthet. Det er det som gjør undervisning så meningsfullt.»